Halveis:D

Nå har jeg vært her like lenge, som jeg har tid igjen. Kommet halveis i min fatastiske reise. Her lever jeg uten bekymringer, spiser hva jeg vil, kjøper det jeg vil, går ut når jeg vil, sover når jeg vil, med andre ord; jeg lever i en fantasiverden. Ting skjer hjemme i Norge og jeg ser ingenting av det. Ingen her kjenner meg fra før. Kan dumme meg skikkelig ut uten at det er noe flaut. Jeg reiser snart uansett. Kunne aldri levd sånn i Norge.

Ukene går alt for fort. Jeg vil holde igjen dagene. Vil ikke hjem... Livet her nede er så behagelig. Kunne aldri slappet så mye av i Norge. Og da mener jeg ikke slappe av, som i å hvile på sofaen. Men, her har jeg ikke noen bekymringer, ingenting henger over meg som lekser, eller ting jeg burde gjøre. Jeg er i en helt annen verdensdel og lærer et språk som er langt fra mitt morsmål. Hvor heldig er ikke jeg?

Drømmer

Man drømmer mye rart. Mye absurd og helt på hodet. Da, jeg kom hit drømte jeg mye at jeg hadde fått barn. Flere netter på rad drømte jeg dette. Da jeg fortalte det til noen venner her nede, sa de at de hadde de samme drømmene da de kom. Noen sa det var et vanlig for folk som opplevde noe nytt i livet sitt.

Etter en månedstid begynte jeg å drømme at jeg var hjemme. Husker spesiellt en drøm da jeg står i stua og titter ut i hagen og spør pappa hvordan jeg kom meg til Norge. Jeg forsto virkelig ikke. Men, det var greit å være hjemme. Da jeg voknet ble jeg nesten skuffet. Fortsatt i Guatemala ja.. Samme type drømmer hadde en annen student jeg har snakket med.

Den siste uken har jeg drømt 2 drømmer at jeg var hjemme. En gang sitter jeg i et klasserom og gråter for jeg forstår ikke hvorfor jeg er i Norge. Jeg har jo ting jeg ikke har fullført i Guatemala. I natt drømte jeg at jeg var hos en venninne i Norge og jeg var helt fra meg, hvordan skal jeg komme meg tilbake til Antigua. Har jeg penger til billetten tilbake? Skikkelig frustrert var jeg. Da jeg våknet var jeg letta over at jeg lå i min seng, på mitt rom, i mitt hus her i Guatemala.
Samme type drømmer hadde Irene og hennes venninne fra Holland etter to måneder.

Tilfeldig?

Gratulerer med dagen, jenny:D

Ingen tur på Victoria

Det ble ingen Hondurastur, pga manglene pass hos partneren min. Så, jeg er i Antigua denne helgen også. Ikke noe spesiellt som skjer egentlig. Hjemlengselen har ihverfall dratt sin vei, og Victoria vil ikke hjem. Skal nyte den siste tiden jeg har igjen her i Guatemala.

Selv om hjemlengselen har dratt sin vei, savner jeg familie og venner. Da, jeg helte ut en gammel cola i vasken istad, og jeg kjente lukten av cola, savnet jeg noe jeg aldri trudde jeg kom til å savne. Jo, jeg savnet å ha omgangsyken, ligge i stua med dyne og bli pleiet av mamma og pappa. Drikke cola uten kulsyre, og spise saltepinner. Det er jo sånn at man ikke vet hva man har, før man mister det, og i mitt tilfelle reiser fra det. Men omgangsyken da?!?!?

Siden vi ikke reiste på fredagen likevel, dro Irene og jeg til Korset,bokstavligtalt, høydepunkt i Antigua. Her kan man se utsikt over hele byen. Utrolig vakkert....

Brått var jeg lærer

I dag har jeg vært lærer for 20 førsteklassinger og for noen snørunger de kan være. Utrolig slitsomt å holde syr på de de energibombene når man ikke kan snakke spansk såå bra enda og de ikke kan skrive eller lese. Så da vi var ferdig med å tegne mista jeg litt kontroll på småtrolla. Prøvde å lære dem verdensdelene, men det holdt med rolige i en5-minutters tid. Det er heller ikke lett å tegne verden uten å ha noe å se etter. Men, læreryrket er nok ikke så fjernt som det en gang var nei....

Honduras neste! I morra kl 4 på morran reiser jeg og min kjære Irene til Honduras og skal inn i jungelen og se etter ville dyr. Litt riding og bading i "hot spots" skal det også bli tid til. Gleder meg kjempe masse!!!




Denne jenta er den verste sladrehanken jeg har møtt, men det funket egentlig veldig bra å ha en spion i gjengen.
Er absolutt ikke lett å tengne verden. Russland er litt delt osv. Jaja, bra de var 1.klassinger..
Her er klassen min, klare for bilde. Jeg sitter litt klyst bak, med barn som krangler om å sitte ved siden av Seño(frøken)

Også var det disse ustoppelige tårene da...

Ingenting kan glede mer, når man kommer hjem fra jobb, enn en pakke fra Norge. Denne ganger fra min søster og nå har jeg enda flere bilder av mine fantastiske tantebarn. Også selvlagde tegner "til tante Victoria" var med. Men, da jeg leste " du er aldri lengre borte enn en kjærlig tanke" måtte jeg bare skrike. Det var ikke mulig å stoppe heller.

I dag hadde Irene og jeg ansvar for en hel klasse alene og vi lekte hang-man med engelske ord. Det var veldig morsomt for barna. Gruer meg litt til i morra for da har jeg, helt alene, ansvar for en hel klasse i 4 timer.

Etterlengtet post har endelig kommet!

I dag hadde jeg min første dag på jobb og det var utrolig morsomt. De ventet ikke lenge med I dag hadde jeg min første dag på jobb og det var utrolig morsomt. De ventet ikke lenge med å gi oss ansvar og vi fikk til oppgave og veie og måla alle 3. 4. og 5.klassingene. Det skulle være i libres ikke kilo, og det var ikke en digital vekt, nei. Det var en gammeldags vekt man måtte stille inn for hver person som skulle veies. Til sammen veide/målte vi 63 barn på rundt en times tid. Om det var første dag, saa lurer jeg på hva som kommer de neste 4 ukene jeg skal jobbe der. I morra skal jeg hjelpe til i førskolen, og på torsdag skal alle lærerne på kurs og jeg har en hel klasse for meg selv. Det tror jeg blir en kjempe utfordring ettersom jeg ikke kan spansk så veldig godt enda og da holde en klasse på 20, 7åringer underhold en hel skoledag.

Til helgen skal jeg til Honduras med Irene. Vi skal se på ruiner, ri opp et fjell, inn i jungelen og se etter ville dyr. Som, jeg gleder meg!

Uken som gikk...

Endelig har det kommet litt bilder opp på veggen min. Koslig å kunne "se" sine kjære hver dag. Bare å sende flere bilder...



Ja, jeg elsker hunder. Men, hunden til familien min er ikke veldig sympatisk.



Denne uken har Irene og jeg ikke vært så flinke til å leve sunt, og bestillt pizza hele 3 ganger. Men, når man får servert moste, ekle bønner til middag, blir ihverfall ikke vi mette.


På lørdagen var det valentines dag og jeg fikk gave av søte Irene. Et koslig brev og sjokolade. Så heldig jeg er som har en så god venninne.



Vi ble stoppet av denne mannen da vi skulle spise frokost paa sondag. Han begynte aa snakke norsk til oss og vi trudde bare han kunne noen gloser, men han kunne snakke skikkelig bra norsk, for aa vaere guatemalteker. Braat kunne han flere spraak, bare hor:

Frøken uflaks

Etter en uke her dode dataen min, saa dode mobilen min, og naa har mp3 spilleren min dodd, bare 1 maaned gammel. Ja, jeg er frøken uflaks. Alle elektroniske partikler vil ikke leve med meg. Saa naa haaper jeg kameraene mine overlever de neste 2 og en halv maanedene jeg har igjen.

Ang jobbing; Irene og jeg har ombestemt oss, og vil ikke jobbe paa sykehus likevel. Ikke fordi vi ikke vil jobbe akkurat der, men det blir ikke saa mye spansk vi kommer til aa snakke siden barna er handikappet. Saa for aa komme oss videre med spansken ble vi anbefalt aa jobbe paa skole istedenfor. Saa til mandagen skal vi besoke noen skoler, og kanskje er vi igang allerede tirsdag morgen.

Denne helgen skal jeg vaere i Antigua og lese spansk. Det er valentine denne helgen og jeg skal ut med min "mejor amiga" Irene og spise middag lordag kveld. Det blir kos...


På onsdagen reiste Ida tilbake til Throndheim og det var utrolig trist. Når man er så mye sammen med noen, blir det så trist å når de drar.

Jeg har faatt meg jobb!

I dag fikk Irene og jeg endelig besokt sykehuset etter 2 tidligere forsok. Det var et lite sykehus, men det er i helt grei standard. Vi fikk dersverre ikke sett de smaa barna eller barselavdeligen, noe jeg veldig gjerne onsket. Det var utrolig mange barn i en alder fra 5-12 aar som var handikappet baade psykisk og fysisk. Vi gikk forbi en titalls sprinkelsenger med barn som hadde vrengte kropper, som ristet, graat og gapet, spiste paa haanda sin osv. Det ble rett og slett saa mange inntrykk paa en gang at jeg bare gikk forbi hvert barn uten noe spesiellt ansiktsuttrykk. Det ble for mye paa en gang.

Irene var veldig positiv til aa jobbe der, mens jeg var eller er litt mer skeptisk. Men, det er bare aa ta seg sammen. Ja, det kommer til aa bli tofft, men vi er to jenter som skal jobbe sammen. Og vi kan snakke sammen paa vaart eget praak og snakke om det vi opplever. Jeg gru/gleder meg til aa begynne.

Saa vi begynner til mandag, og jobber fra 8-12, saa har vi skole fra 2 -4. Det er mulig jeg skal sjekke ut hvordan det er aa jobbe paa skole ogsaa. For om det blir saann at jeg skal utdanne meg til laerer saa er det en god opplevelse aa prove seg som laerer i Guatemala ogsaa. Mulighetene er mange..

Kjente bygninger i Antigua

Monterrico

Paa fredagen reise Ida, Irene og Victoria til Monterrico. Bort fra kulda og inn i varmen. En litt ¨kvalm¨ gjeng reise med shuttle, noe som tok 2 timer. Da vi kom fram var vi ganske kvalme fra en svingette vei og utrolig trotte.

Da vi vaaknet paa lordagen, gikk vi rett til stranden etter litt frokost. I Monterrico er det farlig aa bade for det er utrolig sterk strom, det det ble utrolig varmt aa ikke fa avkjolt seg. Sanden var ogsaa utrolig varm at vi maatte holde oss paa haanklet hele tiden. Det har kommet en utrolig sterk vind over hele Guatemala, saa sand og haankler blaste nesten bort. Saa vi gikk opp paa hotellet og la oss ved bassenget.

Paa kvelden betemmte vi oss for aa gaa ut. Og vi danset og koset oss skikkelig i den varme luften. Alle jentene bestilllte seg burger da vi skulle gaa hjem. Noe som straffet seg senere. Vi tror nemlig at burgeren ikke var godt nok stekt.

Da vi vaaknet dagen etter hadde Ida blitt skikkelig daarlig. Floy paa do i et sett. Vi fant ut at det ikke gikk ann for henne aa ta buss hjem, siden ho var avhengig av aa ha en do i naerheten hele tiden. Vi skulle derfor prove aa faa tak i en ambulanse for aa kjore henne hjem til Antigua. Men, det var vanskligere enn vi trudde. Jeg fikk beskjed om aa gaa til politiet og sporre dem, ettersom de paa hotellet ikke hadde nummeret til ambulansen, betryggende. Politiet hadde et nummer som ikke var i bruk saa jeg maatte sporre politisjefen som satt paa restaurant og koset seg med reker. Jo, ho kunne komme til hotellet etter at hun var ferdig aa spise og se ann situasjonen. Da hun kom 20 min senere synes hun det var best om vi la Ida bak paa pick-upen hennes, saa kunne ho kjore henne til Antigua for 250kr. De ville bare ikke forstaa at vi maatte ha en ambulanse fordi ho maatte ha bekken. Men, en ambulanse ville ha 3-4 timer ettersom vi maatte bytte mellom 3 ambulanser paa veien. Det er ambulansefirmaer i Guatemala som bare kjorer sine egne omraader. Saa utrolig tungvind!

Tilslutt ringte Irene en venninde av henne som driver en bar i Monterrico som skulle til Antigua. Vi kunne sitte paa gratis i bilen hennes og ida kunne sitte forran og legge ned sete. Det var det beste tilbuddet vi hadde fatt den dagen saa vi ble med henne. Like for hun kom ble jeg kvalm og magen min begynte aa lage skumle lyder. Braatt fikk Irene vondt i magen ogsaa. Etter at vi hadde kjort i et kvarterstid ble jeg saa kvalm saa vi maatte stoppe saa jeg fikk kastet opp. Og hele veien hjem stoppet vi paa hver bensinstasjon saa jeg og Ida fikk tomt oss. Den lengste bilturen i mitt liv.

Saa naa har jeg vaert syk 3 ganger. Naa er det rett og slett komisk. Jeg har utsatt skolen noen dager saa jeg er helt frisk naar jeg begynner igjen. Naa, er jeg heldigvis bedre, selv om magen lager mange rare lyder. For en pinglekropp jeg har...

Her i Antigua har det kommet en slags vind"ting" saa det er ganske kaldt. Saa jeg har gaatt tilbake til superundertoy og ullsokker. Vi jentene har derfor bestemt at vi skal tilbringe helgen i Monterrico hvor det er sol og varme.

Haaper alt staar bra til i Norge, savner dere...

Diverse bilder fra den siste uken,

I dyrebutikkene her har de hunder og katter i bur. Jeg maa selvfolgelig ta bilde.


Chickenbusene lager saa utrolig mye eksos. Dette bildet viser litt av hvor ille det er.


Satt en mann paa markedet og laget armbaand. Kostet bare 8 kr saa jeg kjope et.

Gikk fordi noen musikkanter paa vei hjem fra markedet her om dagen.

Etter et onske fra min mor, har jeg tatt litt bilder av blomstene her nede. De fineste blomstene er i hager og bedd, men noen bilder langt veien ble det.

Lunes / Mandag

Ting går sin vante gang her nede. Vi har fått 3 ny studenter. En liten familie faktisk. En dame med to barn på 8 og 10. De kommer fra en gård i USA og barna blir "homeschooled". Litt spesiellt egentlig. Jeg hadde virkelig håpet på noen ungdommer inn i familien sånn at det kan bli litt studentstemning i huset, men jeg får bare smøre meg med tålmodighet. De skal bare være her i 2 uker så det er ikke så veldig lenge til neste stundent kommer.

Jeg har lurt litt på om jeg skal reise hjem litt tidligere enn planlagt. Hørt mye forskjellig, men en norsk jente hadde byttet hjemreisedato helt kostnadsfritt. Så jeg skal undersoke det litt mer, men da kan det hende jeg reiser hjem etter at jeg har kommet hjem fra Cuba, de forste dagene i April. Vi får se...

Cuba!

Jeg har helt glemt aa skrive paa bloggen at jeg skal til Cuba fra 16. - 30. mars. Reiser sammmens med en venninnde og jeg gleder meg utrolig mye! Det har ikke helt gaatt inn at jeg skal dit, foles litt som da jeg skulle hit.

Feberen er endelig borte og jeg er bare surklette i halsen. Antibiotikaen virket utrolig bra. Saa naa er jeg mer opplagt og endelig ute blandt folk igjen:D