Så lite kan bidra så mye

Etter å ha sett artistgallaen som TV2 sendte på lørdagen ble jeg veldig berørt. Jeg satt nærmest og hulka etter hver innslag de hadde fra en verden som er så fjern fra vår. Jeg har veldig lett for å bli blind og faktisk synes tiggere er plagsomme. Da jeg var ute og reiste, satt barn langs gata og tigget og det var ikke mye jeg støttet dem. Jeg syntes rett og slett de var litt i veien der jeg gikk.

Jeg tror det er lett å bli sånn når man lever med det. Et annet problem med å gi penger til tiggere på gata er at de får enklere penger av dette enn en ordentlig jobb. Barn vil heller ha penger enn å gå skole. Spesiellt i de landene skole ikke er obligatorisk. Derfor mener jeg det er bedre å gi penger til en seriøs organisasjon som plan som bruker pengene for dem på en forsvalig måte som bygging av skoler og helsestasjoner.

Et klipp fra Lena Kristin Ellingsen i serien himmelblå, reiste til India hvor ho har et fadderbarn på 7 år. Hun bor i et land med 1 milliard innbyggere og barnehandel er en stor business. Jenter som er kledd i varkre fargerike kjoler blir solgt uten et valget om et annet liv. Denne jenta bor i et slikt strøk hvor faren er stor for at dette kan skje.

De tankene som sto igjen i hodet mitt var Hello! Vi lever i 2009 og vi lar dette skje! Jeg kan selvfølgelig ikke redde verden av den grunn, selv om jeg ble veldig i kamphumør, men jeg skrudde på pcen og meldte meg som fadder. Jeg ønsket et barn fra latin-amerika siden da kan brevveksle på spansk.

240kr i måneden klarer jeg lett å gi. Det er prisen på en ny genser jeg allerede har tusen av :)

Flere enn meg som bare elsker vinter og kulde?

For de som lurer så gikk dette ikke så bra

Turen er klar

Okay, nå er alt bestillt og det er bare å begyne å glede seg. Jeg reiser den 8. mars og kommer hjem igjen 26. mars. Turen går til New York, deretter noen dager i Miami, så avsluttes turen i Guatemala. Å se igjen kjente og kjære blir utrolig rart. Det er ikke til å legge skjul på at jeg lenge har drømt om New York og hvordan livet er der borte. Planen er å dra med tom koffert og det jeg står og går i. Skal shoppe til jeg stuper! Bare å misunne meg :D



Dette ble tatt for snart et år siden, vi hadde aldri trudd at vi skulle komme tilbake igjen.

Ny tur på gang

Igjen skal jeg ut og reise og denne gangen går turen til New York. Irene og jeg reiser 8. mars og skal være der i 6 dager før vi antagelig skal videre til Miami og Guatemala igjen. Tør ikke å glede meg før alt er i boks. Men, flybilletten er ihvertall bestillt og det er bare å begyne å spare penger

Adventskalender

Min gode venninne Irene gav meg pakkekalender i bursdagsgave. En kreativ jente det der :)

Arild kor på sitt beste

Pilse i Trondheim

Vi dro tidlig ut til Trondheim by slik at jeg skulle få maks ut av dagen. Etter litt shopping på "torget" dro vi til solsiden og pilsa. Det var meg, Marianne, Tom Erik og Irene. Det var utrolig koslig og vi fikk ned 3 mugger øl før vi reiste videre til leiligheten til Marianne og Tom- Erik for å grille. Det ble guatemalsk musikk og vin. Tom Erik er en veldig flink kokk og grillet nydelig mat til oss. Fantastisk dag !

Trondheim

Da jeg og Irene skiltes i Guatemala sa jeg til henne at det ikke er mer enn 4 uker til vi ses igjen. Vi var nok begge litt skeptisk til at nettopp det skulle skje. For at jeg skulle komme meg til Trondheim og besøke henne, var veldig fjernt. Men, utrolige ting har skjedd før og jeg hadde brått takket ja til invitasjonen og hadde togbilletten i hånda.



Jeg hadde en times ventetid på Oslo S og satt meg på la baguette og spiste litt lunsj. Da jeg så opp og skulle se hvem andre som satt der så jeg en gjeng med nye nordmenn med sine lap tops. Jeg var den eneste nordmannen og følte meg litt annerledes enn de andre. Jeg tenkte for meg selv "Velkommen til Norges hovedstad, Victoria"



Jeg er jo en stor vims, og har som regel ikke kontroll over noen ting. Jeg har skrevet forskjellige klokkelsett på forskjellige huskelapper og Irene ventet meg kl 22.45 på kvelden. På veien så jeg et rikt norsk dyreliv. Jeg så elg, rådyr, sauer, strutser og moskus. Da klokken ble 8 hadde jeg 3 timer igjen på toget og bestemte meg for å kjøpe dagens siste måltid. Etter jeg hadde spist, satt jeg meg ned igjen på plassen min. Brått roper de på høytaleren " Neste stop er Trondheim" jeg spratt opp og ringte Irene og forklarte at jeg hadde tatt feil at klokka og var framme. Jeg måtte slenge med meg tingene og vente på at Irene skulle komme. Typisk meg.



Nå er jeg ihvertfall her og spist kveldsmat hos familien Bratteng. Gleder meg til i morra og se hvordan det ser ut her.






Klem Victoria

De søte barneminner

Jeg ble sittene på jobben og lese "historien bak sangene". Det sto om kjente sanger som "kjerringa med staven", "blåveispiken", "blå mann bukken min" og andre gode norske viser. Jeg kom over noen sanger som jeg elsket som liten jente. Når jeg hører de i dag blir jeg faktisk veldig emosjonel. Det gjelder spesielt nattasanger som mamma sang for meg på sengekanten. For min del så liker jeg best svenske folkeviser, for svensk er et såpass søtt språk og norsk blir fort litt spisst. Men, når det kommer til vuggeviser om troll og små tuller så blir jeg veldig rørt. Jeg er så glad for at jeg hadde foreldre som hørte mye på musikk og også sang og spilte selv hjemme. Jeg kan faktisk si at jeg vokste opp med ABBA og Beatles, selv om de var store lenge før min tid. De var også mine store stjerner og jeg sang til "help, I need somebody" av Beatles og danset til "dancing queen" av ABBA. Jeg satt en hårtopp forran på hodet, dro ned persiener og sprayet ansiktet med vann som skulle forestille svette. Det er ikke som i dag hvor man har ørten cder, og hvor man hører på sangene bare noen få ganger. Det var snakk om timevis med digging og tekstene kunne jeg selvfølgelig utenat. Det er enkelte sanger som ligger nært mitt hjerte og som jeg selv vil synge for mine barn når den tid kommer. Slik som eventyrvisa:

Ja kom alle sammen bli med!

Vi flakser og bakser av sted,

til eventyrland for å sepå jøtuler,

nøkker og nisser og troll,og dverger i tusene fold!

Vi danser og flyr gjennom eventyr,vi flakser og rir, vi synger og ler

til Askeladden til Pål og Per og Mumle gåsegg, å, tvi-tvi-tvi-tvi.

Og tyrihans leker med gullhøna si,mens smørbukken sitter fornøyd og

bli dog gomler så lat på sin skolemat,og

Veslefrikk spiller for Tomme-Tomme-Tomme-liten på fela si.

En annen sang som er utrolig fin er sangen om Lykkeliten. Alle himlens stjerner ble tent og blinket " lykke til på ferden"

Jeg tror alle har barneminner som sanger og leker. Ikke minst Astrid Lindgren sine barneserier som mange husker fra 80 og 90tallet. Hvor mange ganger har man ikke hermet etter de små krabatene i Ronja Røverdotter " Hvorfor då då?".Jeg vet med sikkerhet at jeg vil overføre mine gode opplevelser til mine barn, slik at de også kan lage sine egen minner...

Vårdag i skogen

Katrine og jeg har blitt gode turkamerater og det har også hundene våre blitt. I dag tok jeg med kamera for å få tatt bilde av hjerteknuserne. Det er nydelig vær ute, alt for fint for å sitte inne. Vi dro til Brekke og satt og koste oss med kaffe og kjeks. Hundene storkoste seg i hverandres selvskap. En søt liten gjeng har de blitt. Maya viser fram sine svømmekunster, mens de to andre luringene venter i vannkanten på pinnen. Det er nok ikke lenge til de også stuper ut i.

Norge

Å ta forvel med Irene var helt grusomt. Vi har levd oppå hverandre i 4 måneder og fått en nært vennskap. Selv om vi antagelig ses igjen i slutten av mai, var det trist. Jeg gråt hele veien til flyplassen.

Hjemreisa gikk ganske fint for seg. Ingen forsinkelser eller dramatikk. Liker fortsatt ikke amerikanere. De er en skummelt folkeslag. Da jeg møtte en haug med nordmenn på gaten til Oslo i New York, fikk jeg en litt "jeg skal til norge" følelse. Hadde vært mange måneder siden jeg hadde sett så mange nordmenn på en gang. Satt på en benk for meg selv og smilte for øre til øre.

Jeg var ganske ør i hode siden jeg ikke hadde sovet stort på 2 døgn og følte ikke så mye. Jaja, da var jeg hjemme igjen. Hei, venner. Hei, mamma. Oj, Maya hei. Var ikke noe magisk over seg. Jeg var hjemme, sånn var det!

Søndagen var "møte alle dagen". En koslig gjensyn. Norsk mat og egen seng. Endelig! I dag skal jeg til stromstad og spise Pizza. Nam!

Kapittelet er nå ferdig skrevet

Turen min er nå over. Det er snart 4 måneder siden jeg var på norsk jord. Har 2 kg overvekt og har tenkt å smile pent og spøre veldig snilt om de kan se bort ifra det. Jeg har over 20 timer med reise forran meg. Håper jeg sovner på flyet til Houston og våkner når vi lander i Oslo. Kan kan jo drømme. Eller sove :D

Min siste dag har gått med på å pakke, ta manikyr, sutre over å dra fra Irene og bruke opp resten av pengene mine. Jeg fikk velge hvor vi skulle ta siste middag sammen og da ble det selvfølgelig Mac Donalds.

I skrivende stund er det 5 timer til jeg blir henta og forlater Antigua. Neste gang jeg skriver er jeg i Norge. Send gjerne noen gode tanker :)

Ses snart ! Kisses

Vennskap er som et lite frø.
Viss det ikke pleies vil det visne og dø.
Vennskap trenger varme, hvis det skal gro.
Det vokser i fred, gjensidig tillit og tro.


Først kommer små spirer, vær varsom gi akt.
Det har så lett for å knekkes ved missbruk og makt.
Harde ord, kan knuse så lett,
Vennskap må pleies med omhu og vett.


Så kommer blader, de vokst litt etter litt.
Vann godt, med kjærlighet fra hjertet ditt.
Gjødsle med forståelse og milde ord.
Da vil vennskapet vokse seg sterkt og stor.


Samhold og omsorg, en veldig sterk makt.
En kamp der du ensom ville ha tapt,
Men med venner du vinner en seir så stor.
Smerten den lindres med venners ord.


Men skal du få venner, må du selv være en venn,
Du må elske for å bli elsket igjen.
Du må forstå at venner de vinnes med varme ord.
For ingen vennskap kan vokse der kuldens ego bor.

Flere enn meg som la merke til at jeg er på venstre side på alle bildene, minus ett?

Guatemala gråter

Det er ettermiddag her i Guatemala og det stri regner. Det har dundra og lyna i snart 2 timer og vi bare venter på at det skal gi seg. Jeg har enda penger som må brukes og gaver som må kjøpes. Håper virkelig ikke butikkene har stengt tidlig pga regnet. Vet aldri med folka i denne byen.

Jeg har tatt siste dusj og omtrent ferdig pakket. Like grått som været er ute, er tankene mine. Jeg føler ingenting. Alt er så rart. Jeg har fortrengt alt så lenge at når dagen endelig er her, har jeg ingen følelser. Siste måltid med familien er over og siste måltid med Irene er bare minutter unna. Neste dusj er hjemme i BRA veien og neste gang jeg snakker med folk hjemme er det face 2 face.

For er rar avsluttning.

Lady`s last night out

I går var min, og Irenes, siste kveld ute. Utrolig rart å gå ut for siste gang. Tror jeg nevnte det sånn 500 ganger til stakkars Denisse " This is my last night out! Wæææ". Vi klarte endelig å få med oss eldste jenta med oss ut, noe som ikke har skjedd før. Litt synd at den første gangen også var den siste. Kommer til å savne ho masse. Jeg maset masse om at ho måtte komme til Norge og beøke oss. Så kanskje jeg får besøk bra Guatemala til vinteren. Ho har nemlig aldri sett snø. Vi hadde det ihvertfall utrolig morsomt. Gikk fra bar til bar, brukte på penger på sterke drinker og bestemte oss for at denne kvelden var guttefri. En bra avsluttning.

Nå skal jeg kaste i meg litt frokost og møte min aller siste dag, her i Guatemala.

Tid for kveldskos

En vanlig tradisjon er å kjøpe noe godt til familien den siste kvelden. Er det noe familien kommer til å huske oss som, må det var de norske jentene som spiste så mye pizza. Så det mest naturlige måtte være å bestille pizza som avskjedskos. Pizza er omtrent like dyrt her, som i Norge. Så de spiser det sjelden. Det ble akkurat nok med 4 pizzaer og Irene underholdt med norske eventyr. De lo godt når vi sa at folk trudde på troll i Norge før. Ja, det er flaut å "tenke tilbake på". Men, man skal ikke gå langt ut fra utgangsdøra før en treffer på en indianer som snakker med ørner og ulver.

I går fortalte familien at huset før var en kirke og at det er en munk som går igjen. Lys som skrur seg av og på, og en student hadde til og med sett han på det ene soverommet nede. Titta en ekstra gang under senga før jeg sovna den kvelden.

Alle gode ting er tre

Irenes store utgift er å hente folk på flyplassen. Marianne er hennes 3. besøk og ho er helt nydelig. Nå er vi tre norske jenter som gjør gatene i Antigua utrygge og vi skal snart ut og se om det er noe liv onsdagskvelden. Det beste jeg vet er når folk order meg på håret eller sminker meg, noe Marianne mer enn gjerne ville ordne. AH, hvor heldig er ikke jeg!? Dette er en av mine siste kvelder her, utrolig trist. Skal rocke skikkelig ikveld :D

I det siste har jeg tenkt på hva jeg ser mest fram til når jeg komme hjem, har vekslet mellom varm dusj og egen seng. Men etter å ha snakket med mamma istad, så det er det ikke noe tvil. Savner mamman min masse <3

Lapper ble en hit!

Det skulle bare mangle å lage noe norsk mat til familien etter å ha fått 3 guatemalske måltider hver dag, i snart 4 måneder. I pakka jeg fikk fra Britt og Katrine lå det en toropakke med lapper så det kunne ikke være enklere å tilberede. Etter litt krongling med gassovn og leting etter dl-måler, ble det etterhvert ti små lapper. Heldigvis var det bare 3 personer hjemme. Vi var litt usikre på om de ville like det, men det ble faktisk en hit! I følge Paula smakte dette bedre enn mors berømte pannekaker. Utrolig, for de smaker utrolig godt! Har faktisk vendt meg til å spise pannekaker med sukker til frokost. Det ble sveller med smør, sukker og kanel. De syns faktisk det var synd vi ikke kunne lage mer. Tusen takk for en fantastisk idè, jenter.

Youtube-redningen

Den siste uken har nå kommet og jeg har ingenting å finne på. Ikke jobb, folk har reist og jeg skal kun ha skole i dag og på torsdag. Heldigvis har jeg data og leke med så tiden går litt raskere. Ble sittende timevis i går og søkte på snutter på youtube. Ble gjensyn med big brother og min favoritt: farlige, eksotiske dyr. Jeg er virkelig ikke snill mot meg selv. Ikke rart jeg er redd for å bade, når man tenker på alle haiangrep jeg har sett på youtube.

I dag skal jeg ringe mormor for siste gang før avreise og sende de siste kort, noe jeg burde gjort for flere uker siden. Omtrent alle gaver er kjøpt inn, bare litt pjusk igjen. Ser fram til å komme tilbake til Norge, men ikke den 20 timers turen til å komme seg dit.

Heij`o`hå

Det gjorde ikke vondt i det hele tatt!! ...eller kanskje litt da

Jeg kom presis klokken 13.00 til Tatto-Luis og var ganske rolig.. Litt verre ble det da jeg hørte duringa fra nålen starte på den andre siden av veggen. Brr..Brr..Brr.. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente litt for han var litt opptatt med en klient. Etter en liten halvtime, kom en jente ut med en liten prikk på foten og fortalte meg at dette gjorde vondt ja. Bra det bare tok noen få minutter. Hadde ikke klart mer enn det! Fint, min tatovering skulle ta mellom en - til en halvannet time. Etter en liten prat med Luis ba han meg sette meg ned og gjøre meg klar. Uten Irene!!! Han trengte nemlig full konsentrasjon i starten. Så startet det..

Det gjorde faktisk mindre vondt enn jeg hadde forventet. Jeg var redd for at jeg skulle rykke til av smerkte sånn at jeg fikk en lang fin strek utover armen. Men, han begynte der det gjorde minst vondt og jobbet seg utover..... Etter en times tid var jeg ferdig og godt var det. Nå må jeg være forsiktig med soling ut sommeren og bli bruker av sun-block. Victoria er kjempe fornøyd :)

Øyeblikkets time

I dag er det tid for tatovering og jeg gleder meg. Og gruer meg. Våknet i dag med litt sår hals og fikk panikk. "Tenk om jeg ikke kan ta den i dag likevel". Litt på tuppa i dag. Så nå blir det bare å vente de resterende 3 timene før jeg skal under nåla. Jeg turte faktisk å dra til andre siden av jorda, da skal jeg klare å tegne inn to små sommerfugler, som jeg har ønsket meg i mange år. Heldigvis skal Irene sitte ved min høyre side og synge spanish lallaby til meg. Skal legge ut bilder senere i dag, om jeg ikke ligger dødsyk i senga resten av helga.

Disse sommerfuglene er fra en t-shorte som jeg kjøpte i Guatemala city for en stund siden. De skal derfor få den æren og sitte på min venste skulder for resten av livet.. To flygende sommerfugler som ikke komme seg av flekken. Nice :D