Trondheim

Da jeg og Irene skiltes i Guatemala sa jeg til henne at det ikke er mer enn 4 uker til vi ses igjen. Vi var nok begge litt skeptisk til at nettopp det skulle skje. For at jeg skulle komme meg til Trondheim og besøke henne, var veldig fjernt. Men, utrolige ting har skjedd før og jeg hadde brått takket ja til invitasjonen og hadde togbilletten i hånda.



Jeg hadde en times ventetid på Oslo S og satt meg på la baguette og spiste litt lunsj. Da jeg så opp og skulle se hvem andre som satt der så jeg en gjeng med nye nordmenn med sine lap tops. Jeg var den eneste nordmannen og følte meg litt annerledes enn de andre. Jeg tenkte for meg selv "Velkommen til Norges hovedstad, Victoria"



Jeg er jo en stor vims, og har som regel ikke kontroll over noen ting. Jeg har skrevet forskjellige klokkelsett på forskjellige huskelapper og Irene ventet meg kl 22.45 på kvelden. På veien så jeg et rikt norsk dyreliv. Jeg så elg, rådyr, sauer, strutser og moskus. Da klokken ble 8 hadde jeg 3 timer igjen på toget og bestemte meg for å kjøpe dagens siste måltid. Etter jeg hadde spist, satt jeg meg ned igjen på plassen min. Brått roper de på høytaleren " Neste stop er Trondheim" jeg spratt opp og ringte Irene og forklarte at jeg hadde tatt feil at klokka og var framme. Jeg måtte slenge med meg tingene og vente på at Irene skulle komme. Typisk meg.



Nå er jeg ihvertfall her og spist kveldsmat hos familien Bratteng. Gleder meg til i morra og se hvordan det ser ut her.






Klem Victoria