lørdag 23. mai 2009

Pilse i Trondheim

Vi dro tidlig ut til Trondheim by slik at jeg skulle få maks ut av dagen. Etter litt shopping på "torget" dro vi til solsiden og pilsa. Det var meg, Marianne, Tom Erik og Irene. Det var utrolig koslig og vi fikk ned 3 mugger øl før vi reiste videre til leiligheten til Marianne og Tom- Erik for å grille. Det ble guatemalsk musikk og vin. Tom Erik er en veldig flink kokk og grillet nydelig mat til oss. Fantastisk dag !





















torsdag 21. mai 2009

Trondheim

Da jeg og Irene skiltes i Guatemala sa jeg til henne at det ikke er mer enn 4 uker til vi ses igjen. Vi var nok begge litt skeptisk til at nettopp det skulle skje. For at jeg skulle komme meg til Trondheim og besøke henne, var veldig fjernt. Men, utrolige ting har skjedd før og jeg hadde brått takket ja til invitasjonen og hadde togbilletten i hånda.



Jeg hadde en times ventetid på Oslo S og satt meg på la baguette og spiste litt lunsj. Da jeg så opp og skulle se hvem andre som satt der så jeg en gjeng med nye nordmenn med sine lap tops. Jeg var den eneste nordmannen og følte meg litt annerledes enn de andre. Jeg tenkte for meg selv "Velkommen til Norges hovedstad, Victoria"



Jeg er jo en stor vims, og har som regel ikke kontroll over noen ting. Jeg har skrevet forskjellige klokkelsett på forskjellige huskelapper og Irene ventet meg kl 22.45 på kvelden. På veien så jeg et rikt norsk dyreliv. Jeg så elg, rådyr, sauer, strutser og moskus. Da klokken ble 8 hadde jeg 3 timer igjen på toget og bestemte meg for å kjøpe dagens siste måltid. Etter jeg hadde spist, satt jeg meg ned igjen på plassen min. Brått roper de på høytaleren " Neste stop er Trondheim" jeg spratt opp og ringte Irene og forklarte at jeg hadde tatt feil at klokka og var framme. Jeg måtte slenge med meg tingene og vente på at Irene skulle komme. Typisk meg.



Nå er jeg ihvertfall her og spist kveldsmat hos familien Bratteng. Gleder meg til i morra og se hvordan det ser ut her.






Klem Victoria

tirsdag 12. mai 2009

De søte barneminner



Jeg ble sittene på jobben og lese "historien bak sangene". Det sto om kjente sanger som "kjerringa med staven", "blåveispiken", "blå mann bukken min" og andre gode norske viser. Jeg kom over noen sanger som jeg elsket som liten jente. Når jeg hører de i dag blir jeg faktisk veldig emosjonel. Det gjelder spesielt nattasanger som mamma sang for meg på sengekanten. For min del så liker jeg best svenske folkeviser, for svensk er et såpass søtt språk og norsk blir fort litt spisst. Men, når det kommer til vuggeviser om troll og små tuller så blir jeg veldig rørt. Jeg er så glad for at jeg hadde foreldre som hørte mye på musikk og også sang og spilte selv hjemme. Jeg kan faktisk si at jeg vokste opp med ABBA og Beatles, selv om de var store lenge før min tid. De var også mine store stjerner og jeg sang til "help, I need somebody" av Beatles og danset til "dancing queen" av ABBA. Jeg satt en hårtopp forran på hodet, dro ned persiener og sprayet ansiktet med vann som skulle forestille svette. Det er ikke som i dag hvor man har ørten cder, og hvor man hører på sangene bare noen få ganger. Det var snakk om timevis med digging og tekstene kunne jeg selvfølgelig utenat. Det er enkelte sanger som ligger nært mitt hjerte og som jeg selv vil synge for mine barn når den tid kommer. Slik som eventyrvisa:



Ja kom alle sammen bli med!

Vi flakser og bakser av sted,

til eventyrland for å sepå jøtuler,

nøkker og nisser og troll,og dverger i tusene fold!

Vi danser og flyr gjennom eventyr,vi flakser og rir, vi synger og ler

til Askeladden til Pål og Per og Mumle gåsegg, å, tvi-tvi-tvi-tvi.

Og tyrihans leker med gullhøna si,mens smørbukken sitter fornøyd og

bli dog gomler så lat på sin skolemat,og

Veslefrikk spiller for Tomme-Tomme-Tomme-liten på fela si.


En annen sang som er utrolig fin er sangen om Lykkeliten. Alle himlens stjerner ble tent og blinket " lykke til på ferden"


Jeg tror alle har barneminner som sanger og leker. Ikke minst Astrid Lindgren sine barneserier som mange husker fra 80 og 90tallet. Hvor mange ganger har man ikke hermet etter de små krabatene i Ronja Røverdotter " Hvorfor då då?".Jeg vet med sikkerhet at jeg vil overføre mine gode opplevelser til mine barn, slik at de også kan lage sine egen minner...






onsdag 6. mai 2009

Vårdag i skogen


Katrine og jeg har blitt gode turkamerater og det har også hundene våre blitt. I dag tok jeg med kamera for å få tatt bilde av hjerteknuserne. Det er nydelig vær ute, alt for fint for å sitte inne. Vi dro til Brekke og satt og koste oss med kaffe og kjeks. Hundene storkoste seg i hverandres selvskap. En søt liten gjeng har de blitt. Maya viser fram sine svømmekunster, mens de to andre luringene venter i vannkanten på pinnen. Det er nok ikke lenge til de også stuper ut i.
En reise på tusen mil begynner med ett skritt