Så lite kan bidra så mye

Etter å ha sett artistgallaen som TV2 sendte på lørdagen ble jeg veldig berørt. Jeg satt nærmest og hulka etter hver innslag de hadde fra en verden som er så fjern fra vår. Jeg har veldig lett for å bli blind og faktisk synes tiggere er plagsomme. Da jeg var ute og reiste, satt barn langs gata og tigget og det var ikke mye jeg støttet dem. Jeg syntes rett og slett de var litt i veien der jeg gikk.

Jeg tror det er lett å bli sånn når man lever med det. Et annet problem med å gi penger til tiggere på gata er at de får enklere penger av dette enn en ordentlig jobb. Barn vil heller ha penger enn å gå skole. Spesiellt i de landene skole ikke er obligatorisk. Derfor mener jeg det er bedre å gi penger til en seriøs organisasjon som plan som bruker pengene for dem på en forsvalig måte som bygging av skoler og helsestasjoner.

Et klipp fra Lena Kristin Ellingsen i serien himmelblå, reiste til India hvor ho har et fadderbarn på 7 år. Hun bor i et land med 1 milliard innbyggere og barnehandel er en stor business. Jenter som er kledd i varkre fargerike kjoler blir solgt uten et valget om et annet liv. Denne jenta bor i et slikt strøk hvor faren er stor for at dette kan skje.

De tankene som sto igjen i hodet mitt var Hello! Vi lever i 2009 og vi lar dette skje! Jeg kan selvfølgelig ikke redde verden av den grunn, selv om jeg ble veldig i kamphumør, men jeg skrudde på pcen og meldte meg som fadder. Jeg ønsket et barn fra latin-amerika siden da kan brevveksle på spansk.

240kr i måneden klarer jeg lett å gi. Det er prisen på en ny genser jeg allerede har tusen av :)

Flere enn meg som bare elsker vinter og kulde?

For de som lurer så gikk dette ikke så bra