Julen 2010

God jul alle sammen. Den er vel på hell, men henger fortsatt litt igjen. Vi var hos Eivind sine besteforeldre på selveste kvelden. Det var kjempekos! Maya var spinnvill hele kvelden og fikk mange nye leker.  1. og 2. dag ble det jobb på meg og i morgen reiser vi til Halden. Gleder meg masse til å komme hjem og være der lengre enn en liten helg. Senke skuldrene og gjøre akkurat det vi vil. Niiice :)

Julefølelse!

Endelig er dagen her, og jeg våknet opp med julefølelse etter litt mangel på det før i uken. Men, nå er den her for fullt og smilet går fra øre til øre. Snart begynner askepott, så Maya og jeg sitter klare. Noen har skikkelig behov for å ønske oss god jul. Så i går kom julekort nr. 2 i postkassen. Mamma og pappa, tusen takk for fine kort. Vi tar tegninga, dere trenger ikke å sende flere nå.

 

 

Lille søte julaften

Maya og jeg ligger i hver vår ende av sofaen etter en lang tur i skogen. Maya er på sitt beste når det er snø – og sitt aller beste når det er masse snø. Nå har det snødd i flere dager og skogen kan ikke bli mer hvit. Ganske tungt å gå i for meg, men hva gjør man ikke for sin firbente?

Det finns ikke mat i huset og jeg sulter ved brødboksen. Stakkars. Venter på far som skal komme hjem og mate meg. Skal egentlig til Åsane for å besøke svigermor og svoger, men veien er såpeglatt. Hjemmekos er ikke så gæli det heller ;)

“Kom deg vekk din drittbikkje!”

Skjerf ,lue og votter må på. Det er kaldt i Bergen, og jeg kler på meg godt, når Maya og jeg skal ut på vår faste kveldstur. Båndet er rundt halsen og vi tusler bortover veien. Brått kommer den lille dritthunden til naboen susende bak oss og angriper Maya bakfra. Min lille baby har aldri vært i en slosskamp, og ble temmelig overrasket. Til tross for det skjønte hun kjapt situasjonen og forsvarte seg som en helt.

At folk gidder å ha hunder som er aggresive og ikke kan gå med andre hunder skjønner jeg ikke. Kan ihvertfall ikke ha de løs! Terrierhissigproppen ga seg etter til slutt etter roping fra meg og overlegen motstand fra Maya. Resten av turen var ho litt på vakt og tittet seg ofte bak seg, man vet aldri hva disse små hissigproppene kan finne på.

 

Trygg på sofaen med et lite plaster :)

Det er klart

at det er en stor påkjenning for to eldre mennesker å reise fra den ene siden av landet, til det andre. Først er det den lange veien til flyplassen, det er glatt, mørkt, og man må finne en ledig parkeringsplass. Man må ta vare på parkeringbilletten, så man får ut bilen til senere. Hvem er flinkest til å ta vare på ting. Ekteparet diskuterer dette en stund før kvinnen legger den i det innerste lommen på jakken og drar gliddlåsen over. Hun dobbeltsjekker dette. Hvorfor får vi ikke billettene ut av maskinen? De har feil antall siffer i referansenummeret finner de ut, og skynder seg til den røde disken som nettopp har åpnet.

Endelig på plass i flyet, som har problemmer med varmen pga en teknisk feil. Gebisset klinger i hverandre. Strikken på leggstrømpene er godt brukt, og sklir ned på ankelen. Ryggen er for stiv til å bøye seg for å dra den opp igjen. Den får bare ligge der. Det gamle ekteparet prøver å holde varmen ved å sitte tett. Men, de må passe på at de ikke vrir på beltet. Flyvertinnen var nøye på at det skulle være på, mens man satt i setet. Kanskje best å bare sitte rett i setet, så de ikke gjør feil.

Endelig lander flyet og etter hverandre pløyer de seg fremover med hver sin rulator. De finner til slutt kofferten som har gått et par, tre runder alene på rullebåndet, før de begynner å lete etter utgangen. De ringer sin datter som er på plass på parkeringsplassen. Datteren vinker og roper, mens hun prøver å få kontakt med sine foreldre, som ikke kan se henne til tross for de tykke brillene. Endelig finner de henne og kommer seg inn i bilen.

Etter en kopp kaffe og noen julekaker falt de i dyp søvn og vokner nok en gang i dag.…

Endelig besøk igjen

I morgen tidlig kommer mor og far på julebesøk. Jeg gleder meg masse! Vi har ryddet, vasket og baket marmorkake. Ble ikke helt det mønsteret som kaken skal ha, men smaken var like god :)

Ben

Da jeg var liten sa mamma at jeg hadde sommerben. Hver sommer var bena mine dekket av små kutt, skrubbsår og blåmerker. Jeg var høyt og lavt, opp trær og i hjemmelaget skoghytter.

Som voksen har jeg fått vinterben. Og til du som sa truger bare er for gamle damer. Thing again!

I dag skal Irene, Ulle, Eivind og jeg på badeland. Eivind skal ha meg med opp i en sklie, noe jeg hater. Jeg er redd jeg ikke har noe valg. Så med blåe ben og en kropp som har kost seg skikkelig med adventssnop skal jeg gjemme meg i bobblebadet.

Hvor

kan Victoria ha gjemt årets julegaver? Vi er jo så heldig å ha mye plass og det er uendelig med skjulesteder. Eivind kommer til å lete seg ihjel!

 

I dag har jeg baket ut pepperkakene som Eivind og jeg laget i går. Elg, elefant og pinnsvin er bare noen av de morsome formene jeg har kjøpt på IKEA. Nam! Snart skal jeg til Irene og lage flere julekaker.

I grew it all back again

Etter å ha ligget i senga en time og tenkt “sov,sov,sov”, ga jeg opp. I dag har jeg vært på jobb og i kveld er det fest hos Cathrine. Etter tre jobbedager er jeg supertrøtt og sovner nok på sofaen klokken elleve. Eller bli overtrøtt og le av alt. Håper på det siste.

I dag har jeg jukset ut håret mitt igjen og smakte på den lille angeren etter å ha klippet bort alt. Men, gjort er gjort og klipt er klipt.  God laurdag ;)

Bakemaraton

Da jeg var på jobb i dag fikk jeg en melding av Eivind om at det ventet en overraskelse til meg hjemme. Alltid spennende! Så da jeg sto med beina planta i stua sto en ny kjøkkenmaskin med glorie over seg på gulvet.

Jeg hadde jo egentlig ønsket meg en til jul, men blir ikke sint for å få den som førjulsgave. Nå kan jeg slenge sammen bolledeiger og julekaker i en fei, også før jul.

Visdomstenner på avveie

Hvor de har fått navnet fra, er ganske ulogisk for meg. Alt jeg har hørt om disse irriterende tennene er at de gjør veldig vondt og er dyre å kvitte seg med. Mine har gått seg vill. De klynger seg på underkjeven og hovednerven. Derfor må tannkjøttet altså splættes opp og tenna rives ut. Risken ved en sånt “inngrep”er å miste følelsen i underleppa. FOR EVER! …derfor venter vi noen år før jeg skal henger med leppa, bokstavelig talt.

 

Anywho, her er det work work work og litt moro. I kveld har Kristine, Irene og jeg vært på hjem til jul. En god norsk julefilm. Verken mer eller mindre.

Luften i Bergen sentrum er dårlig. Derfor er det muligheter for at VI som ikke bor i sentrum må betale 100 kroner i bompenger (kjører forbi to bomstasjoner fra og til jobb) eller kun kjøre oddetallsdager. Man må bare elsker storbylivet.