I dag dro vi bort til Ulle og Irene etter å ha forsovet oss, i ca. 5 timer. Irene og jeg fikk bestillt hotell i New York og Miami, så er det i boks. Etter en liten shoppingtur i Bergen by, stresset vi oss hjem og laget middag. SÅ stresset vi oss videre til kinoen og så en knall film, Avatar. Nå er vi klar for sengen og noen episoder av en serie Toft skal få meg hektet på. Det blir nok ikke så vanskelig.
I morra skal Toft på jobb så jeg blir forlatt i en by jeg ikke kan stor om. Ihverfall ikke hvordan jeg kommer meg frem. Men, skal nok klare å surre meg fram til et av de mange kjøpesentrene og møte Irene og handle litt. Skal på fest til fredag og da trenger jeg kjole, for de har jeg jo så få av..?
Jeg har det kjempe fint. Toft ordner sånn med meg at jeg føler meg litt som en prinsesse :) Tanken om et år her kommer innom noen ganger. Men, vi får se....
torsdag 7. januar 2010
tirsdag 5. januar 2010
aldri mer tog...
Etter noen få timer søvn var jeg ganske opplagt og tidlig ute på togstasjonen. Til en forandring. Desverre gikk ikke togturen "helt på skinner". hoho.. litt øreverk og nyseanfall gjorde turen ganske slitsom. I tillegg hadde jeg ikke pc eller mobil med dekning. Så NEVER AGAIN med tog. Ihvertfall ikke før søndag.
Men, som ordtaket sier; den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Endelig fremme i Bergen venter Tofften og en god klem. Nå er jeg endelig fremme og jeg sitter og venter på middag. Litt bortskjemt? neeee :)
Men, som ordtaket sier; den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Endelig fremme i Bergen venter Tofften og en god klem. Nå er jeg endelig fremme og jeg sitter og venter på middag. Litt bortskjemt? neeee :)
lørdag 2. januar 2010
onsdag 9. desember 2009
Så lite kan bidra så mye
Etter å ha sett artistgallaen som TV2 sendte på lørdagen ble jeg veldig berørt. Jeg satt nærmest og hulka etter hver innslag de hadde fra en verden som er så fjern fra vår. Jeg har veldig lett for å bli blind og faktisk synes tiggere er plagsomme. Da jeg var ute og reiste, satt barn langs gata og tigget og det var ikke mye jeg støttet dem. Jeg syntes rett og slett de var litt i veien der jeg gikk.
Jeg tror det er lett å bli sånn når man lever med det. Et annet problem med å gi penger til tiggere på gata er at de får enklere penger av dette enn en ordentlig jobb. Barn vil heller ha penger enn å gå skole. Spesiellt i de landene skole ikke er obligatorisk. Derfor mener jeg det er bedre å gi penger til en seriøs organisasjon som plan som bruker pengene for dem på en forsvalig måte som bygging av skoler og helsestasjoner.
Et klipp fra Lena Kristin Ellingsen i serien himmelblå, reiste til India hvor ho har et fadderbarn på 7 år. Hun bor i et land med 1 milliard innbyggere og barnehandel er en stor business. Jenter som er kledd i varkre fargerike kjoler blir solgt uten et valget om et annet liv. Denne jenta bor i et slikt strøk hvor faren er stor for at dette kan skje.
De tankene som sto igjen i hodet mitt var Hello! Vi lever i 2009 og vi lar dette skje! Jeg kan selvfølgelig ikke redde verden av den grunn, selv om jeg ble veldig i kamphumør, men jeg skrudde på pcen og meldte meg som fadder. Jeg ønsket et barn fra latin-amerika siden da kan brevveksle på spansk.
240kr i måneden klarer jeg lett å gi. Det er prisen på en ny genser jeg allerede har tusen av :)
Jeg tror det er lett å bli sånn når man lever med det. Et annet problem med å gi penger til tiggere på gata er at de får enklere penger av dette enn en ordentlig jobb. Barn vil heller ha penger enn å gå skole. Spesiellt i de landene skole ikke er obligatorisk. Derfor mener jeg det er bedre å gi penger til en seriøs organisasjon som plan som bruker pengene for dem på en forsvalig måte som bygging av skoler og helsestasjoner.
Et klipp fra Lena Kristin Ellingsen i serien himmelblå, reiste til India hvor ho har et fadderbarn på 7 år. Hun bor i et land med 1 milliard innbyggere og barnehandel er en stor business. Jenter som er kledd i varkre fargerike kjoler blir solgt uten et valget om et annet liv. Denne jenta bor i et slikt strøk hvor faren er stor for at dette kan skje.
De tankene som sto igjen i hodet mitt var Hello! Vi lever i 2009 og vi lar dette skje! Jeg kan selvfølgelig ikke redde verden av den grunn, selv om jeg ble veldig i kamphumør, men jeg skrudde på pcen og meldte meg som fadder. Jeg ønsket et barn fra latin-amerika siden da kan brevveksle på spansk.
240kr i måneden klarer jeg lett å gi. Det er prisen på en ny genser jeg allerede har tusen av :)
tirsdag 1. desember 2009
mandag 23. november 2009
Turen er klar
Okay, nå er alt bestillt og det er bare å begyne å glede seg. Jeg reiser den 8. mars og kommer hjem igjen 26. mars. Turen går til New York, deretter noen dager i Miami, så avsluttes turen i Guatemala. Å se igjen kjente og kjære blir utrolig rart. Det er ikke til å legge skjul på at jeg lenge har drømt om New York og hvordan livet er der borte. Planen er å dra med tom koffert og det jeg står og går i. Skal shoppe til jeg stuper! Bare å misunne meg :D
Dette ble tatt for snart et år siden, vi hadde aldri trudd at vi skulle komme tilbake igjen.
Dette ble tatt for snart et år siden, vi hadde aldri trudd at vi skulle komme tilbake igjen.
søndag 22. november 2009
Ny tur på gang
Abonner på:
Innlegg (Atom)
En reise på tusen mil begynner med ett skritt
