Etter en uke..

Nå ha en uke passert her i Antigua og jeg har landa litt. Jeg dro ikke til Monterrico denne helgen. Jeg var alt for trøtt og hadde mye spansk å lære. Ettersom Irene dro på fredagen og ikke kunne herje med meg, gikk jeg rundt i byen for meg selv og tenke litt. Brått kom hjemlengselen smygende og jeg begynte å savne de hjemme veldig mye. Jeg har ikke hatt tid til å fordøye noe som helst ettersom det har skjedde så mye den første uka. Jeg ringte hjem og fikk sett familien min gjennom skype. Det var litt tøffere enn jeg hadde forventa. Og da jeg så Maya la hodet på skakke da jeg sa navnet hennes, kom tårene. Jeg gråt hele veien hjem og da jeg kom hjem på rommet mitt strigråt jeg. Jeg angrer ikke på at jeg har dratt hit, men det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å være så langt vekk fra de man er glad i.

Jeg er veldig glad for Skype for nå kan jeg ringe hjem til familie og venner uten at det koster stort. Utrolig deilig å høre stemmene til jentene mine igjen. Merker hvor godt liv jeg har i Halden, nå som jeg har det på avstand. Selv om jeg gleder meg til å se mine kjære igjen så storkoser jeg meg her. Irene og jeg skal antagelig to uker til Cuba fra 13. februar til 27. februar. Det hadde i hvert fall vært helt rått å dra dit!

Datan min har dessverre dødd. Det er no` skikke
lig dritt egentlig. Så nå blir det uredigerte bilder og lite med ”æ”, ”ø”, ”å” framover. Typisk at den døde etter bare en uke her. Det som er mest trist er alle bildene som jeg ikke hadde brent ut på cd. Så der gikk alle russebilder, festebilder, sydenbilder og valpebildene av Maya bort. Muy triste