Intet nytt er godt nytt

Her går dagene uten de store utfordringene. Maya er på vei ut av morsrollen. For hver dag som går tenker hun nok “Er de egentlig babyene min? de virker jo litt livløse” "Hvorfor smaker de tekstil?” “Lurer på om den skriker om jeg biter der..litt hardere…kniiip….hmm..nei, kanskje den er stum?”  “Hvorfor har jeg en baby som ligner på meg og en med nebb og vinger? Men, når jeg tenker over det husker jeg jo ikke faren”

Da vi flyttet inn i april, manglet vi lys i taket. Dette skulle være på plass innen en ukes tid, ifølge huseier. I går, snart 5 måneder siden de skulle vært lys i hulen, så vi lyset. Tre “overvåkningskameralignendedingser” henger nå i taket og skaper blendende flomlys og lager lyd som 100 summende veps.

 

“Er dere fornøyd eller?”

“Ja, dette ble kjempefint” fra meg med et stykk fake smil