Det er klart

at det er en stor påkjenning for to eldre mennesker å reise fra den ene siden av landet, til det andre. Først er det den lange veien til flyplassen, det er glatt, mørkt, og man må finne en ledig parkeringsplass. Man må ta vare på parkeringbilletten, så man får ut bilen til senere. Hvem er flinkest til å ta vare på ting. Ekteparet diskuterer dette en stund før kvinnen legger den i det innerste lommen på jakken og drar gliddlåsen over. Hun dobbeltsjekker dette. Hvorfor får vi ikke billettene ut av maskinen? De har feil antall siffer i referansenummeret finner de ut, og skynder seg til den røde disken som nettopp har åpnet.

Endelig på plass i flyet, som har problemmer med varmen pga en teknisk feil. Gebisset klinger i hverandre. Strikken på leggstrømpene er godt brukt, og sklir ned på ankelen. Ryggen er for stiv til å bøye seg for å dra den opp igjen. Den får bare ligge der. Det gamle ekteparet prøver å holde varmen ved å sitte tett. Men, de må passe på at de ikke vrir på beltet. Flyvertinnen var nøye på at det skulle være på, mens man satt i setet. Kanskje best å bare sitte rett i setet, så de ikke gjør feil.

Endelig lander flyet og etter hverandre pløyer de seg fremover med hver sin rulator. De finner til slutt kofferten som har gått et par, tre runder alene på rullebåndet, før de begynner å lete etter utgangen. De ringer sin datter som er på plass på parkeringsplassen. Datteren vinker og roper, mens hun prøver å få kontakt med sine foreldre, som ikke kan se henne til tross for de tykke brillene. Endelig finner de henne og kommer seg inn i bilen.

Etter en kopp kaffe og noen julekaker falt de i dyp søvn og vokner nok en gang i dag.…