Skapaktivist

For noen uker siden så jeg dokumentaren The Cove. Den satt seg midt i hjertet mitt og jeg har ikke fått den ut av tankene. Jeg kjemper ikke for dyrevernet, men jeg skulle gjerne gjort alt jeg kunne for å få dyrepoliti i Norge eller noe mer alvorlig; Stoppe delfinmassakeren i Tajii, Japan.

En mann ved navn Ric var delfintrener på 60-taller og etter 10 år i bransjen finner han ut at dette er dyreplageri og har siden jobbet for delfinens frihet.

Etter flere forsøk reiser et godt team til Japan og klarer å komme seg inn i hulen på natten og gjemmer kameraer i steiner osv. For første gang blir slaktingen offentliggjort for hele verden. I tillegg inneholder delfinkjøtt mercury som er farlig å spise, men likevel blir dette servert på barneskoler rundt om på Japan.

Trenger ikke å skrive mer, ettersom filmen sier sitt. Jeg håper du tar deg tid til å se et 15minutters klipp fra filmen.

 

no life

Jeg er tilbake i Bergen etter en langhelg i Halden. Jeg rakk å bli tante til en liten gutt og feire Synnes 21-års dag. Helgen gikk 4 dager for fort, og svisj svosj så var jeg tilbake i regneland igjen.

Skolen tar mye tid og energi om dagen. Fulle skoledager og masse lesing på fritiden, tar mer på enn planlagt. Noe som går utover lille Maya min som så tålmodig venter hjemme på mor og far.

Jaja, nok om det. I kveld har jeg laget en deilig kyllingsalat med hvitløksbaguetter. Stakkars Eivind.

I <3 Halden

I morgen reiser jeg tilbake til moderbyen etter snart 4 måneder i B-town. Jeg har hatt nedtelling de siste ukene, for nå er det på høy tid å vende tilbake. Jeg har gått glipp av 4 bursdager og hadde mange gaver å ta igjen. På lørdag skal vi feire Synne sin 21 års dag. OG JEG GLEDER MEG HEEELT SYKT!

Til alle haldensere : Ses i morra a ;)

Livets sirkel

Jeg går nå her og venter på at noe skal bli født, men i stedet for går rett på døden. For på dagens morgentur møter vi Hr. Pinnsvin som hadde lagt seg ned for å dø. Maya og jeg sang lavt unbreake my heart før vi tuslet videre i regnet…

Dagens glede

 

Jeg elsker pakker og overraskelser. Det trenger ikke å være store flotte ting, men bare det at noe er skjult eller pakket inn til meg får meg til å bli en 6-åring på julaften. Når Eivind er i butikken må han kjøpe med noe til meg, mens jeg står og tripper i spenning hjemme.

Så når jeg da oppdager en stor og brun konvolutt i postkassen, helt uventet, begynner alle pumpemenn på hjertet mitt å hoppe litt fortere. Jeg får ikke åpnet den fort nok før jeg ser at det er et brev fra min vakre Anna som er langt langt der borte. Den slo Eivind sine kinderegg fra Rema  :)

 

 

 

En annen stor glede er vår søteste Maya. Er det en som skaper action og latter i hverdagen så er det ho. Ho har med seg Vippestjerten og Frese overalt og helst begge i munnen samtidig. Nattlandfjellets tre muskiterer er en hund, en struts og en gås. waka waka

 

Intet nytt er godt nytt

Her går dagene uten de store utfordringene. Maya er på vei ut av morsrollen. For hver dag som går tenker hun nok “Er de egentlig babyene min? de virker jo litt livløse” "Hvorfor smaker de tekstil?” “Lurer på om den skriker om jeg biter der..litt hardere…kniiip….hmm..nei, kanskje den er stum?”  “Hvorfor har jeg en baby som ligner på meg og en med nebb og vinger? Men, når jeg tenker over det husker jeg jo ikke faren”

Da vi flyttet inn i april, manglet vi lys i taket. Dette skulle være på plass innen en ukes tid, ifølge huseier. I går, snart 5 måneder siden de skulle vært lys i hulen, så vi lyset. Tre “overvåkningskameralignendedingser” henger nå i taket og skaper blendende flomlys og lager lyd som 100 summende veps.

 

“Er dere fornøyd eller?”

“Ja, dette ble kjempefint” fra meg med et stykk fake smil

Klipp, klipp

Etter år med sparing bestemte jeg meg brått for at nå må håret bort. Hadde jeg holdt det gående noen uker til hadde jeg snublet i det når jeg gikk.  Eivind har hintet om at jeg trenger en hårklipp siden jeg kom til Bergen, så jeg hadde intet annet valg.

You like?

 

Fra lang tang

Til bobb bobb derdi derdi bobb bobb sooo