De søte barneminner

Jeg ble sittene på jobben og lese "historien bak sangene". Det sto om kjente sanger som "kjerringa med staven", "blåveispiken", "blå mann bukken min" og andre gode norske viser. Jeg kom over noen sanger som jeg elsket som liten jente. Når jeg hører de i dag blir jeg faktisk veldig emosjonel. Det gjelder spesielt nattasanger som mamma sang for meg på sengekanten. For min del så liker jeg best svenske folkeviser, for svensk er et såpass søtt språk og norsk blir fort litt spisst. Men, når det kommer til vuggeviser om troll og små tuller så blir jeg veldig rørt. Jeg er så glad for at jeg hadde foreldre som hørte mye på musikk og også sang og spilte selv hjemme. Jeg kan faktisk si at jeg vokste opp med ABBA og Beatles, selv om de var store lenge før min tid. De var også mine store stjerner og jeg sang til "help, I need somebody" av Beatles og danset til "dancing queen" av ABBA. Jeg satt en hårtopp forran på hodet, dro ned persiener og sprayet ansiktet med vann som skulle forestille svette. Det er ikke som i dag hvor man har ørten cder, og hvor man hører på sangene bare noen få ganger. Det var snakk om timevis med digging og tekstene kunne jeg selvfølgelig utenat. Det er enkelte sanger som ligger nært mitt hjerte og som jeg selv vil synge for mine barn når den tid kommer. Slik som eventyrvisa:

Ja kom alle sammen bli med!

Vi flakser og bakser av sted,

til eventyrland for å sepå jøtuler,

nøkker og nisser og troll,og dverger i tusene fold!

Vi danser og flyr gjennom eventyr,vi flakser og rir, vi synger og ler

til Askeladden til Pål og Per og Mumle gåsegg, å, tvi-tvi-tvi-tvi.

Og tyrihans leker med gullhøna si,mens smørbukken sitter fornøyd og

bli dog gomler så lat på sin skolemat,og

Veslefrikk spiller for Tomme-Tomme-Tomme-liten på fela si.

En annen sang som er utrolig fin er sangen om Lykkeliten. Alle himlens stjerner ble tent og blinket " lykke til på ferden"

Jeg tror alle har barneminner som sanger og leker. Ikke minst Astrid Lindgren sine barneserier som mange husker fra 80 og 90tallet. Hvor mange ganger har man ikke hermet etter de små krabatene i Ronja Røverdotter " Hvorfor då då?".Jeg vet med sikkerhet at jeg vil overføre mine gode opplevelser til mine barn, slik at de også kan lage sine egen minner...