Norge

Å ta forvel med Irene var helt grusomt. Vi har levd oppå hverandre i 4 måneder og fått en nært vennskap. Selv om vi antagelig ses igjen i slutten av mai, var det trist. Jeg gråt hele veien til flyplassen.

Hjemreisa gikk ganske fint for seg. Ingen forsinkelser eller dramatikk. Liker fortsatt ikke amerikanere. De er en skummelt folkeslag. Da jeg møtte en haug med nordmenn på gaten til Oslo i New York, fikk jeg en litt "jeg skal til norge" følelse. Hadde vært mange måneder siden jeg hadde sett så mange nordmenn på en gang. Satt på en benk for meg selv og smilte for øre til øre.

Jeg var ganske ør i hode siden jeg ikke hadde sovet stort på 2 døgn og følte ikke så mye. Jaja, da var jeg hjemme igjen. Hei, venner. Hei, mamma. Oj, Maya hei. Var ikke noe magisk over seg. Jeg var hjemme, sånn var det!

Søndagen var "møte alle dagen". En koslig gjensyn. Norsk mat og egen seng. Endelig! I dag skal jeg til stromstad og spise Pizza. Nam!

Kapittelet er nå ferdig skrevet

Turen min er nå over. Det er snart 4 måneder siden jeg var på norsk jord. Har 2 kg overvekt og har tenkt å smile pent og spøre veldig snilt om de kan se bort ifra det. Jeg har over 20 timer med reise forran meg. Håper jeg sovner på flyet til Houston og våkner når vi lander i Oslo. Kan kan jo drømme. Eller sove :D

Min siste dag har gått med på å pakke, ta manikyr, sutre over å dra fra Irene og bruke opp resten av pengene mine. Jeg fikk velge hvor vi skulle ta siste middag sammen og da ble det selvfølgelig Mac Donalds.

I skrivende stund er det 5 timer til jeg blir henta og forlater Antigua. Neste gang jeg skriver er jeg i Norge. Send gjerne noen gode tanker :)

Ses snart ! Kisses

Vennskap er som et lite frø.
Viss det ikke pleies vil det visne og dø.
Vennskap trenger varme, hvis det skal gro.
Det vokser i fred, gjensidig tillit og tro.


Først kommer små spirer, vær varsom gi akt.
Det har så lett for å knekkes ved missbruk og makt.
Harde ord, kan knuse så lett,
Vennskap må pleies med omhu og vett.


Så kommer blader, de vokst litt etter litt.
Vann godt, med kjærlighet fra hjertet ditt.
Gjødsle med forståelse og milde ord.
Da vil vennskapet vokse seg sterkt og stor.


Samhold og omsorg, en veldig sterk makt.
En kamp der du ensom ville ha tapt,
Men med venner du vinner en seir så stor.
Smerten den lindres med venners ord.


Men skal du få venner, må du selv være en venn,
Du må elske for å bli elsket igjen.
Du må forstå at venner de vinnes med varme ord.
For ingen vennskap kan vokse der kuldens ego bor.

Flere enn meg som la merke til at jeg er på venstre side på alle bildene, minus ett?

Guatemala gråter

Det er ettermiddag her i Guatemala og det stri regner. Det har dundra og lyna i snart 2 timer og vi bare venter på at det skal gi seg. Jeg har enda penger som må brukes og gaver som må kjøpes. Håper virkelig ikke butikkene har stengt tidlig pga regnet. Vet aldri med folka i denne byen.

Jeg har tatt siste dusj og omtrent ferdig pakket. Like grått som været er ute, er tankene mine. Jeg føler ingenting. Alt er så rart. Jeg har fortrengt alt så lenge at når dagen endelig er her, har jeg ingen følelser. Siste måltid med familien er over og siste måltid med Irene er bare minutter unna. Neste dusj er hjemme i BRA veien og neste gang jeg snakker med folk hjemme er det face 2 face.

For er rar avsluttning.

Lady`s last night out

I går var min, og Irenes, siste kveld ute. Utrolig rart å gå ut for siste gang. Tror jeg nevnte det sånn 500 ganger til stakkars Denisse " This is my last night out! Wæææ". Vi klarte endelig å få med oss eldste jenta med oss ut, noe som ikke har skjedd før. Litt synd at den første gangen også var den siste. Kommer til å savne ho masse. Jeg maset masse om at ho måtte komme til Norge og beøke oss. Så kanskje jeg får besøk bra Guatemala til vinteren. Ho har nemlig aldri sett snø. Vi hadde det ihvertfall utrolig morsomt. Gikk fra bar til bar, brukte på penger på sterke drinker og bestemte oss for at denne kvelden var guttefri. En bra avsluttning.

Nå skal jeg kaste i meg litt frokost og møte min aller siste dag, her i Guatemala.

Tid for kveldskos

En vanlig tradisjon er å kjøpe noe godt til familien den siste kvelden. Er det noe familien kommer til å huske oss som, må det var de norske jentene som spiste så mye pizza. Så det mest naturlige måtte være å bestille pizza som avskjedskos. Pizza er omtrent like dyrt her, som i Norge. Så de spiser det sjelden. Det ble akkurat nok med 4 pizzaer og Irene underholdt med norske eventyr. De lo godt når vi sa at folk trudde på troll i Norge før. Ja, det er flaut å "tenke tilbake på". Men, man skal ikke gå langt ut fra utgangsdøra før en treffer på en indianer som snakker med ørner og ulver.

I går fortalte familien at huset før var en kirke og at det er en munk som går igjen. Lys som skrur seg av og på, og en student hadde til og med sett han på det ene soverommet nede. Titta en ekstra gang under senga før jeg sovna den kvelden.

Alle gode ting er tre

Irenes store utgift er å hente folk på flyplassen. Marianne er hennes 3. besøk og ho er helt nydelig. Nå er vi tre norske jenter som gjør gatene i Antigua utrygge og vi skal snart ut og se om det er noe liv onsdagskvelden. Det beste jeg vet er når folk order meg på håret eller sminker meg, noe Marianne mer enn gjerne ville ordne. AH, hvor heldig er ikke jeg!? Dette er en av mine siste kvelder her, utrolig trist. Skal rocke skikkelig ikveld :D

I det siste har jeg tenkt på hva jeg ser mest fram til når jeg komme hjem, har vekslet mellom varm dusj og egen seng. Men etter å ha snakket med mamma istad, så det er det ikke noe tvil. Savner mamman min masse <3

Lapper ble en hit!

Det skulle bare mangle å lage noe norsk mat til familien etter å ha fått 3 guatemalske måltider hver dag, i snart 4 måneder. I pakka jeg fikk fra Britt og Katrine lå det en toropakke med lapper så det kunne ikke være enklere å tilberede. Etter litt krongling med gassovn og leting etter dl-måler, ble det etterhvert ti små lapper. Heldigvis var det bare 3 personer hjemme. Vi var litt usikre på om de ville like det, men det ble faktisk en hit! I følge Paula smakte dette bedre enn mors berømte pannekaker. Utrolig, for de smaker utrolig godt! Har faktisk vendt meg til å spise pannekaker med sukker til frokost. Det ble sveller med smør, sukker og kanel. De syns faktisk det var synd vi ikke kunne lage mer. Tusen takk for en fantastisk idè, jenter.