Pilse i Trondheim

Vi dro tidlig ut til Trondheim by slik at jeg skulle få maks ut av dagen. Etter litt shopping på "torget" dro vi til solsiden og pilsa. Det var meg, Marianne, Tom Erik og Irene. Det var utrolig koslig og vi fikk ned 3 mugger øl før vi reiste videre til leiligheten til Marianne og Tom- Erik for å grille. Det ble guatemalsk musikk og vin. Tom Erik er en veldig flink kokk og grillet nydelig mat til oss. Fantastisk dag !

Trondheim

Da jeg og Irene skiltes i Guatemala sa jeg til henne at det ikke er mer enn 4 uker til vi ses igjen. Vi var nok begge litt skeptisk til at nettopp det skulle skje. For at jeg skulle komme meg til Trondheim og besøke henne, var veldig fjernt. Men, utrolige ting har skjedd før og jeg hadde brått takket ja til invitasjonen og hadde togbilletten i hånda.



Jeg hadde en times ventetid på Oslo S og satt meg på la baguette og spiste litt lunsj. Da jeg så opp og skulle se hvem andre som satt der så jeg en gjeng med nye nordmenn med sine lap tops. Jeg var den eneste nordmannen og følte meg litt annerledes enn de andre. Jeg tenkte for meg selv "Velkommen til Norges hovedstad, Victoria"



Jeg er jo en stor vims, og har som regel ikke kontroll over noen ting. Jeg har skrevet forskjellige klokkelsett på forskjellige huskelapper og Irene ventet meg kl 22.45 på kvelden. På veien så jeg et rikt norsk dyreliv. Jeg så elg, rådyr, sauer, strutser og moskus. Da klokken ble 8 hadde jeg 3 timer igjen på toget og bestemte meg for å kjøpe dagens siste måltid. Etter jeg hadde spist, satt jeg meg ned igjen på plassen min. Brått roper de på høytaleren " Neste stop er Trondheim" jeg spratt opp og ringte Irene og forklarte at jeg hadde tatt feil at klokka og var framme. Jeg måtte slenge med meg tingene og vente på at Irene skulle komme. Typisk meg.



Nå er jeg ihvertfall her og spist kveldsmat hos familien Bratteng. Gleder meg til i morra og se hvordan det ser ut her.






Klem Victoria

De søte barneminner

Jeg ble sittene på jobben og lese "historien bak sangene". Det sto om kjente sanger som "kjerringa med staven", "blåveispiken", "blå mann bukken min" og andre gode norske viser. Jeg kom over noen sanger som jeg elsket som liten jente. Når jeg hører de i dag blir jeg faktisk veldig emosjonel. Det gjelder spesielt nattasanger som mamma sang for meg på sengekanten. For min del så liker jeg best svenske folkeviser, for svensk er et såpass søtt språk og norsk blir fort litt spisst. Men, når det kommer til vuggeviser om troll og små tuller så blir jeg veldig rørt. Jeg er så glad for at jeg hadde foreldre som hørte mye på musikk og også sang og spilte selv hjemme. Jeg kan faktisk si at jeg vokste opp med ABBA og Beatles, selv om de var store lenge før min tid. De var også mine store stjerner og jeg sang til "help, I need somebody" av Beatles og danset til "dancing queen" av ABBA. Jeg satt en hårtopp forran på hodet, dro ned persiener og sprayet ansiktet med vann som skulle forestille svette. Det er ikke som i dag hvor man har ørten cder, og hvor man hører på sangene bare noen få ganger. Det var snakk om timevis med digging og tekstene kunne jeg selvfølgelig utenat. Det er enkelte sanger som ligger nært mitt hjerte og som jeg selv vil synge for mine barn når den tid kommer. Slik som eventyrvisa:

Ja kom alle sammen bli med!

Vi flakser og bakser av sted,

til eventyrland for å sepå jøtuler,

nøkker og nisser og troll,og dverger i tusene fold!

Vi danser og flyr gjennom eventyr,vi flakser og rir, vi synger og ler

til Askeladden til Pål og Per og Mumle gåsegg, å, tvi-tvi-tvi-tvi.

Og tyrihans leker med gullhøna si,mens smørbukken sitter fornøyd og

bli dog gomler så lat på sin skolemat,og

Veslefrikk spiller for Tomme-Tomme-Tomme-liten på fela si.

En annen sang som er utrolig fin er sangen om Lykkeliten. Alle himlens stjerner ble tent og blinket " lykke til på ferden"

Jeg tror alle har barneminner som sanger og leker. Ikke minst Astrid Lindgren sine barneserier som mange husker fra 80 og 90tallet. Hvor mange ganger har man ikke hermet etter de små krabatene i Ronja Røverdotter " Hvorfor då då?".Jeg vet med sikkerhet at jeg vil overføre mine gode opplevelser til mine barn, slik at de også kan lage sine egen minner...

Vårdag i skogen

Katrine og jeg har blitt gode turkamerater og det har også hundene våre blitt. I dag tok jeg med kamera for å få tatt bilde av hjerteknuserne. Det er nydelig vær ute, alt for fint for å sitte inne. Vi dro til Brekke og satt og koste oss med kaffe og kjeks. Hundene storkoste seg i hverandres selvskap. En søt liten gjeng har de blitt. Maya viser fram sine svømmekunster, mens de to andre luringene venter i vannkanten på pinnen. Det er nok ikke lenge til de også stuper ut i.

Norge

Å ta forvel med Irene var helt grusomt. Vi har levd oppå hverandre i 4 måneder og fått en nært vennskap. Selv om vi antagelig ses igjen i slutten av mai, var det trist. Jeg gråt hele veien til flyplassen.

Hjemreisa gikk ganske fint for seg. Ingen forsinkelser eller dramatikk. Liker fortsatt ikke amerikanere. De er en skummelt folkeslag. Da jeg møtte en haug med nordmenn på gaten til Oslo i New York, fikk jeg en litt "jeg skal til norge" følelse. Hadde vært mange måneder siden jeg hadde sett så mange nordmenn på en gang. Satt på en benk for meg selv og smilte for øre til øre.

Jeg var ganske ør i hode siden jeg ikke hadde sovet stort på 2 døgn og følte ikke så mye. Jaja, da var jeg hjemme igjen. Hei, venner. Hei, mamma. Oj, Maya hei. Var ikke noe magisk over seg. Jeg var hjemme, sånn var det!

Søndagen var "møte alle dagen". En koslig gjensyn. Norsk mat og egen seng. Endelig! I dag skal jeg til stromstad og spise Pizza. Nam!

Kapittelet er nå ferdig skrevet

Turen min er nå over. Det er snart 4 måneder siden jeg var på norsk jord. Har 2 kg overvekt og har tenkt å smile pent og spøre veldig snilt om de kan se bort ifra det. Jeg har over 20 timer med reise forran meg. Håper jeg sovner på flyet til Houston og våkner når vi lander i Oslo. Kan kan jo drømme. Eller sove :D

Min siste dag har gått med på å pakke, ta manikyr, sutre over å dra fra Irene og bruke opp resten av pengene mine. Jeg fikk velge hvor vi skulle ta siste middag sammen og da ble det selvfølgelig Mac Donalds.

I skrivende stund er det 5 timer til jeg blir henta og forlater Antigua. Neste gang jeg skriver er jeg i Norge. Send gjerne noen gode tanker :)

Ses snart ! Kisses

Vennskap er som et lite frø.
Viss det ikke pleies vil det visne og dø.
Vennskap trenger varme, hvis det skal gro.
Det vokser i fred, gjensidig tillit og tro.


Først kommer små spirer, vær varsom gi akt.
Det har så lett for å knekkes ved missbruk og makt.
Harde ord, kan knuse så lett,
Vennskap må pleies med omhu og vett.


Så kommer blader, de vokst litt etter litt.
Vann godt, med kjærlighet fra hjertet ditt.
Gjødsle med forståelse og milde ord.
Da vil vennskapet vokse seg sterkt og stor.


Samhold og omsorg, en veldig sterk makt.
En kamp der du ensom ville ha tapt,
Men med venner du vinner en seir så stor.
Smerten den lindres med venners ord.


Men skal du få venner, må du selv være en venn,
Du må elske for å bli elsket igjen.
Du må forstå at venner de vinnes med varme ord.
For ingen vennskap kan vokse der kuldens ego bor.

Flere enn meg som la merke til at jeg er på venstre side på alle bildene, minus ett?

Guatemala gråter

Det er ettermiddag her i Guatemala og det stri regner. Det har dundra og lyna i snart 2 timer og vi bare venter på at det skal gi seg. Jeg har enda penger som må brukes og gaver som må kjøpes. Håper virkelig ikke butikkene har stengt tidlig pga regnet. Vet aldri med folka i denne byen.

Jeg har tatt siste dusj og omtrent ferdig pakket. Like grått som været er ute, er tankene mine. Jeg føler ingenting. Alt er så rart. Jeg har fortrengt alt så lenge at når dagen endelig er her, har jeg ingen følelser. Siste måltid med familien er over og siste måltid med Irene er bare minutter unna. Neste dusj er hjemme i BRA veien og neste gang jeg snakker med folk hjemme er det face 2 face.

For er rar avsluttning.