Norge

Å ta forvel med Irene var helt grusomt. Vi har levd oppå hverandre i 4 måneder og fått en nært vennskap. Selv om vi antagelig ses igjen i slutten av mai, var det trist. Jeg gråt hele veien til flyplassen.

Hjemreisa gikk ganske fint for seg. Ingen forsinkelser eller dramatikk. Liker fortsatt ikke amerikanere. De er en skummelt folkeslag. Da jeg møtte en haug med nordmenn på gaten til Oslo i New York, fikk jeg en litt "jeg skal til norge" følelse. Hadde vært mange måneder siden jeg hadde sett så mange nordmenn på en gang. Satt på en benk for meg selv og smilte for øre til øre.

Jeg var ganske ør i hode siden jeg ikke hadde sovet stort på 2 døgn og følte ikke så mye. Jaja, da var jeg hjemme igjen. Hei, venner. Hei, mamma. Oj, Maya hei. Var ikke noe magisk over seg. Jeg var hjemme, sånn var det!

Søndagen var "møte alle dagen". En koslig gjensyn. Norsk mat og egen seng. Endelig! I dag skal jeg til stromstad og spise Pizza. Nam!

Kapittelet er nå ferdig skrevet

Turen min er nå over. Det er snart 4 måneder siden jeg var på norsk jord. Har 2 kg overvekt og har tenkt å smile pent og spøre veldig snilt om de kan se bort ifra det. Jeg har over 20 timer med reise forran meg. Håper jeg sovner på flyet til Houston og våkner når vi lander i Oslo. Kan kan jo drømme. Eller sove :D

Min siste dag har gått med på å pakke, ta manikyr, sutre over å dra fra Irene og bruke opp resten av pengene mine. Jeg fikk velge hvor vi skulle ta siste middag sammen og da ble det selvfølgelig Mac Donalds.

I skrivende stund er det 5 timer til jeg blir henta og forlater Antigua. Neste gang jeg skriver er jeg i Norge. Send gjerne noen gode tanker :)

Ses snart ! Kisses

Vennskap er som et lite frø.
Viss det ikke pleies vil det visne og dø.
Vennskap trenger varme, hvis det skal gro.
Det vokser i fred, gjensidig tillit og tro.


Først kommer små spirer, vær varsom gi akt.
Det har så lett for å knekkes ved missbruk og makt.
Harde ord, kan knuse så lett,
Vennskap må pleies med omhu og vett.


Så kommer blader, de vokst litt etter litt.
Vann godt, med kjærlighet fra hjertet ditt.
Gjødsle med forståelse og milde ord.
Da vil vennskapet vokse seg sterkt og stor.


Samhold og omsorg, en veldig sterk makt.
En kamp der du ensom ville ha tapt,
Men med venner du vinner en seir så stor.
Smerten den lindres med venners ord.


Men skal du få venner, må du selv være en venn,
Du må elske for å bli elsket igjen.
Du må forstå at venner de vinnes med varme ord.
For ingen vennskap kan vokse der kuldens ego bor.

Flere enn meg som la merke til at jeg er på venstre side på alle bildene, minus ett?

Guatemala gråter

Det er ettermiddag her i Guatemala og det stri regner. Det har dundra og lyna i snart 2 timer og vi bare venter på at det skal gi seg. Jeg har enda penger som må brukes og gaver som må kjøpes. Håper virkelig ikke butikkene har stengt tidlig pga regnet. Vet aldri med folka i denne byen.

Jeg har tatt siste dusj og omtrent ferdig pakket. Like grått som været er ute, er tankene mine. Jeg føler ingenting. Alt er så rart. Jeg har fortrengt alt så lenge at når dagen endelig er her, har jeg ingen følelser. Siste måltid med familien er over og siste måltid med Irene er bare minutter unna. Neste dusj er hjemme i BRA veien og neste gang jeg snakker med folk hjemme er det face 2 face.

For er rar avsluttning.

Lady`s last night out

I går var min, og Irenes, siste kveld ute. Utrolig rart å gå ut for siste gang. Tror jeg nevnte det sånn 500 ganger til stakkars Denisse " This is my last night out! Wæææ". Vi klarte endelig å få med oss eldste jenta med oss ut, noe som ikke har skjedd før. Litt synd at den første gangen også var den siste. Kommer til å savne ho masse. Jeg maset masse om at ho måtte komme til Norge og beøke oss. Så kanskje jeg får besøk bra Guatemala til vinteren. Ho har nemlig aldri sett snø. Vi hadde det ihvertfall utrolig morsomt. Gikk fra bar til bar, brukte på penger på sterke drinker og bestemte oss for at denne kvelden var guttefri. En bra avsluttning.

Nå skal jeg kaste i meg litt frokost og møte min aller siste dag, her i Guatemala.

Tid for kveldskos

En vanlig tradisjon er å kjøpe noe godt til familien den siste kvelden. Er det noe familien kommer til å huske oss som, må det var de norske jentene som spiste så mye pizza. Så det mest naturlige måtte være å bestille pizza som avskjedskos. Pizza er omtrent like dyrt her, som i Norge. Så de spiser det sjelden. Det ble akkurat nok med 4 pizzaer og Irene underholdt med norske eventyr. De lo godt når vi sa at folk trudde på troll i Norge før. Ja, det er flaut å "tenke tilbake på". Men, man skal ikke gå langt ut fra utgangsdøra før en treffer på en indianer som snakker med ørner og ulver.

I går fortalte familien at huset før var en kirke og at det er en munk som går igjen. Lys som skrur seg av og på, og en student hadde til og med sett han på det ene soverommet nede. Titta en ekstra gang under senga før jeg sovna den kvelden.

Alle gode ting er tre

Irenes store utgift er å hente folk på flyplassen. Marianne er hennes 3. besøk og ho er helt nydelig. Nå er vi tre norske jenter som gjør gatene i Antigua utrygge og vi skal snart ut og se om det er noe liv onsdagskvelden. Det beste jeg vet er når folk order meg på håret eller sminker meg, noe Marianne mer enn gjerne ville ordne. AH, hvor heldig er ikke jeg!? Dette er en av mine siste kvelder her, utrolig trist. Skal rocke skikkelig ikveld :D

I det siste har jeg tenkt på hva jeg ser mest fram til når jeg komme hjem, har vekslet mellom varm dusj og egen seng. Men etter å ha snakket med mamma istad, så det er det ikke noe tvil. Savner mamman min masse <3

Lapper ble en hit!

Det skulle bare mangle å lage noe norsk mat til familien etter å ha fått 3 guatemalske måltider hver dag, i snart 4 måneder. I pakka jeg fikk fra Britt og Katrine lå det en toropakke med lapper så det kunne ikke være enklere å tilberede. Etter litt krongling med gassovn og leting etter dl-måler, ble det etterhvert ti små lapper. Heldigvis var det bare 3 personer hjemme. Vi var litt usikre på om de ville like det, men det ble faktisk en hit! I følge Paula smakte dette bedre enn mors berømte pannekaker. Utrolig, for de smaker utrolig godt! Har faktisk vendt meg til å spise pannekaker med sukker til frokost. Det ble sveller med smør, sukker og kanel. De syns faktisk det var synd vi ikke kunne lage mer. Tusen takk for en fantastisk idè, jenter.

Youtube-redningen

Den siste uken har nå kommet og jeg har ingenting å finne på. Ikke jobb, folk har reist og jeg skal kun ha skole i dag og på torsdag. Heldigvis har jeg data og leke med så tiden går litt raskere. Ble sittende timevis i går og søkte på snutter på youtube. Ble gjensyn med big brother og min favoritt: farlige, eksotiske dyr. Jeg er virkelig ikke snill mot meg selv. Ikke rart jeg er redd for å bade, når man tenker på alle haiangrep jeg har sett på youtube.

I dag skal jeg ringe mormor for siste gang før avreise og sende de siste kort, noe jeg burde gjort for flere uker siden. Omtrent alle gaver er kjøpt inn, bare litt pjusk igjen. Ser fram til å komme tilbake til Norge, men ikke den 20 timers turen til å komme seg dit.

Heij`o`hå

Det gjorde ikke vondt i det hele tatt!! ...eller kanskje litt da

Jeg kom presis klokken 13.00 til Tatto-Luis og var ganske rolig.. Litt verre ble det da jeg hørte duringa fra nålen starte på den andre siden av veggen. Brr..Brr..Brr.. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente litt for han var litt opptatt med en klient. Etter en liten halvtime, kom en jente ut med en liten prikk på foten og fortalte meg at dette gjorde vondt ja. Bra det bare tok noen få minutter. Hadde ikke klart mer enn det! Fint, min tatovering skulle ta mellom en - til en halvannet time. Etter en liten prat med Luis ba han meg sette meg ned og gjøre meg klar. Uten Irene!!! Han trengte nemlig full konsentrasjon i starten. Så startet det..

Det gjorde faktisk mindre vondt enn jeg hadde forventet. Jeg var redd for at jeg skulle rykke til av smerkte sånn at jeg fikk en lang fin strek utover armen. Men, han begynte der det gjorde minst vondt og jobbet seg utover..... Etter en times tid var jeg ferdig og godt var det. Nå må jeg være forsiktig med soling ut sommeren og bli bruker av sun-block. Victoria er kjempe fornøyd :)

Øyeblikkets time

I dag er det tid for tatovering og jeg gleder meg. Og gruer meg. Våknet i dag med litt sår hals og fikk panikk. "Tenk om jeg ikke kan ta den i dag likevel". Litt på tuppa i dag. Så nå blir det bare å vente de resterende 3 timene før jeg skal under nåla. Jeg turte faktisk å dra til andre siden av jorda, da skal jeg klare å tegne inn to små sommerfugler, som jeg har ønsket meg i mange år. Heldigvis skal Irene sitte ved min høyre side og synge spanish lallaby til meg. Skal legge ut bilder senere i dag, om jeg ikke ligger dødsyk i senga resten av helga.

Disse sommerfuglene er fra en t-shorte som jeg kjøpte i Guatemala city for en stund siden. De skal derfor få den æren og sitte på min venste skulder for resten av livet.. To flygende sommerfugler som ikke komme seg av flekken. Nice :D

Lago de Atitlàn

Irene og jeg tok oss turen til Lago de Atitlàn, for dette skal man vist ikke gå glipp av om man besøker Guatemala. Vi har hørt den før, uten å bli særlig overbevist om at det var en uunværlig tur. Vi sto opp kl 4 på morgenen og tok farvel med mora og broren til Irene og reiste avgårde på en svingette og lang vei kl 5. oo. Trøtte jenter! Det vi kom fram til var en liten landsby kun med Maya-indianere. Vi ble ført til en båt som ligner på bildet under og den hadde vi for oss selv med egen sjørøver som kjørte oss fra sted til sted. Vi ble ble kjørt til 3 forskjellige pueblos (landsbyer) som solgte alt fra vesker, skjerf, bilder, trefigurer, kort, sko, klær, hatter altså alt mulig dilldall. Ble mye billigere enn her i Antigua. Bortsett fra det var det overskyet og kaldt, noe det har vært på nesten alle andre turer vi har vært på. At dette var en tur alle må ta, er nok å ta i. Men, alt i alt, var det en koslig tur takket være to glade jenter :)

Når tiden flyr

Den siste uken har gått så ufattelig fort. Jeg har ikke rukket å blunke siden Irene dro, til hun var tilbake igjen. Jeg hadde 3 bøker å lese som tidsfordriv og var redd det ikke var nok. Jeg leste tilsammen 20 sider. Hvor ble tiden av?

Tirsdag kveld ble med noe svenske jenter ut på RumBar. Møtte en gjeng med norske og svenske folk, som jeg ikke har sett i Antigua før. Rart. Vi hadde det utrolig morsomt og jeg var ikke hjemme før halv 3 om nattan. I går, onsdag, var siste arbeidsdag, noe som både var trist og greit på samme gang. Så framover vet jeg ikke helt hva som skjer. Noen gaver må kjøpes, tatovering skal taes og jeg må snart begyne å pakke. Bortsett fra det må jeg snart ta forvel med Irene noe som er helt grusomt. Best å ikke tenke på det :)

Gleder meg til å se vår i Norge!

Mañana de Pascua

Har litt lite å gjore om dagen og det går utover bloggen. Forandring fryder.

Håper alle har hatt en god påske. For meg var det en annerledes feiring, uten påskeegg. Men, det skal jeg ta igjen for neste år :D Legger ut noen bilder ifra den guatemalske feiringen.

My love

Det skjer både lite og mye denne helger. Det er jo selvfølgelig påske og det har vært over en million personer innom Antigua denne uken. And I hate it! Gleder meg til påsken er over slik at prisene går ned, folk drar hjem og lommetyver reiser videre. Jeg vil ikke ha dere her!

Så snart prisene går ned skal kjøpegavemaraton begynne. Har spart dette til slutten. Noe å glede meg til :)

Har også fått meg kjæreste, den heter Mc flurry med m&m. Vi er svært lykkelige og gir meg maksimal nytelse.

2 uker til hjemreise

At jeg begynte å jobbe igjen, angrer jeg ikke på. Casa Jackson er et helt fantastisk sted å jobbe, virkelig givende å jobbe med små babyer. Liker faktisk dette bedre enn å jobbe som engelsk lærer. Planen var egentlig å bare jobbe i 5 dager, men tror nok det blir noen ekstra vakter på denne piken. Babiene under skal jeg forresten ha med hjem.



Å gå opp Pacaya var enklere enn jeg hadde trodd. Mye pga. en hest bærte meg nesten hele veien. Til tross for at turen var ganske lett fysisk, for meg selvfølgelig, er jeg utrolig støl. Går rundt som en robot. Helt tragisk hvilken form jeg er i. Det å se lavaen komme ned fra vulkanen så nærme var ganske coolt. Glad for at jeg ble med. Mye latter og sang både på vei opp og ned av vulkanen. Gale nordmenn. Føler meg virkelig som en i Bratteng familien :p





Det tok ikke lang tid etter at mamma og jeg var så enige på telefon om at jeg hadde vært veldig heldig som ikke har vært alvorlig syk eller blitt frastjålet, til nettopp det skjedde. Jeg hadde veska på magen/hafta slik at jeg skulle ha bedre kontroll. For Antigua er så trygg atte. Jeg ble frista til å kjøpe et skjerf, men fikk et problem da jeg skulle betale ettersom noen hadde forsynt seg meg lommeboka mi. Heldigvis var det bare 250 kr som lå der. Kamera hadde jeg rundt halsen, takk Gud for det. Ingen krise, heldigvis :) Jeg var så glad for at jeg hadde kamera i god behold at de pengene blir bare småtteri. Tyvene har virkelig peiling på hva de driver med. De klarte faktisk å skjære opp siden på veska og finne fram lommeboka, uten at jeg merka noe som helst. Utrolig!






I kveld tok vi bilder med familien. Mangler sønnen og den miste jenta i huset på bildet. Fra venstre har vi bestefar, meg, Denise (eldste datter), Flori (husmor/sjefen) og Edgar som er far i huset. Må ikke glemme hunden Goldie som pynter opp bakgrunnen.

Utrygge plater

Dette er ikke et innlegg for å bekymre folk der hjemme, men det har seg nemlig slik at i det siste har det vaert en god del små jordskjelv. Faktisk flere hver dag. Litt spennende og litt skummelt. Sjansen for at det kommer et skikkelig jordskjelv er ganske minimal, men folk sier at man bor vaere forberedt.

En av de tingene jeg var fast bestemt på var å ikke klatre opp en vulkan. Både fordi jeg ikke har kondis til det og fordi jeg blir så fort svimmel. Men, brått var turen bestemt og jeg skal opp til lavaens land. Heldigvis folger en flokk med hester etter og kan redde meg om jeg skulle falle om og besvime. Fjoh!

I tillegg må jeg nevne at min gode venn Anna blir 20 år, onsdag 8. april. Håper du får en knall dag, savner deg masse <3

3 uker til hjemreise

En ny uka har kommet og jeg har mindre enn 3 uker igjen her i Guatemala. Etter at jeg kom hjem fra Cuba merket jeg at jeg var ganske potte lei av å være hjemmefra. Ikke fordi jeg har hjemmelengsel, men fordi jeg er lei av reise. Jo, mer jeg tenker på det jo mer lei blir jeg, så jeg har funnet ut at jeg må få noe til å oppta de resterende dagene og få dagene til å gå fortest mulig.

Denne helgen har gått med på å lese Stieg Larssons 2. roman. Har hatt hodet i boka hele helgen og leste over 300 sider på 24 timer!! Nå har jeg bare 2 og en halv roman igjen før jeg reiser og kan ikke lese mer enn noen kapitler om dagen hvis jeg skal ha noe å lese fram til jeg reiser. Blitt skikkelig lesehest.

I dag besøkte jeg et proskjet som arbeider med små barn som er veldig svake og trenger overvåkning 24 timer i døgnet. Skal bare jobbe der 5 dager, 2 dager denne uken og 3 dager nest uke.

Merket for livet

Årets aprilspøk til side, jeg har faktisk bestilt time hos Tattoo-Luis i dag. Tattoo-Luis er, noe ryktet sier, kjent over hele mellom amerika og skal være den beste i hele Guatemala. Ikke dårlig spør du meg. Han skal få æren og merke meg for livet med to sommerfugler på venste skulder. For en ære. Datoen er 18.april og jeg gleder meg!!

Livet ellers her i Guatemala går sin vante gang. Jeg har begynt nedtelling for hjemturen og stresser litt med spansken. Er liten rusten etter å ha bare snakket norsk og engelsk i to uker. Ikke bra detta. En ny mann har flyttet inn i familien. En tysk proffesor som ikke snakker med andre enn fruen i huset og går med stipete vest og rutette skjorte under. Nydelig kombinasjon!

Mens dette blir skrevet er det bare timer til to gale trøndere flytter inn. Irene har bedt mor og bror inn i bushen og skal være i huset en ukes tid. Liten norsk koloni nord i Antigua. I like it!


Nei, jeg har faktisk ikke gått opp i vekt, noe som er svært ubegripelig siden dette er kveldsmat, ikke bare i helgene :s