2 uker til hjemreise

At jeg begynte å jobbe igjen, angrer jeg ikke på. Casa Jackson er et helt fantastisk sted å jobbe, virkelig givende å jobbe med små babyer. Liker faktisk dette bedre enn å jobbe som engelsk lærer. Planen var egentlig å bare jobbe i 5 dager, men tror nok det blir noen ekstra vakter på denne piken. Babiene under skal jeg forresten ha med hjem.



Å gå opp Pacaya var enklere enn jeg hadde trodd. Mye pga. en hest bærte meg nesten hele veien. Til tross for at turen var ganske lett fysisk, for meg selvfølgelig, er jeg utrolig støl. Går rundt som en robot. Helt tragisk hvilken form jeg er i. Det å se lavaen komme ned fra vulkanen så nærme var ganske coolt. Glad for at jeg ble med. Mye latter og sang både på vei opp og ned av vulkanen. Gale nordmenn. Føler meg virkelig som en i Bratteng familien :p





Det tok ikke lang tid etter at mamma og jeg var så enige på telefon om at jeg hadde vært veldig heldig som ikke har vært alvorlig syk eller blitt frastjålet, til nettopp det skjedde. Jeg hadde veska på magen/hafta slik at jeg skulle ha bedre kontroll. For Antigua er så trygg atte. Jeg ble frista til å kjøpe et skjerf, men fikk et problem da jeg skulle betale ettersom noen hadde forsynt seg meg lommeboka mi. Heldigvis var det bare 250 kr som lå der. Kamera hadde jeg rundt halsen, takk Gud for det. Ingen krise, heldigvis :) Jeg var så glad for at jeg hadde kamera i god behold at de pengene blir bare småtteri. Tyvene har virkelig peiling på hva de driver med. De klarte faktisk å skjære opp siden på veska og finne fram lommeboka, uten at jeg merka noe som helst. Utrolig!






I kveld tok vi bilder med familien. Mangler sønnen og den miste jenta i huset på bildet. Fra venstre har vi bestefar, meg, Denise (eldste datter), Flori (husmor/sjefen) og Edgar som er far i huset. Må ikke glemme hunden Goldie som pynter opp bakgrunnen.